Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie? Foto: K. Mittet Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Bilhistorieforsiden viser et utvalg av artikler. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Utsikt over Christiania havn 1800. Fra Gamle Christiania-billeder. Christiania tollsted betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.   Les mer … Fredriksten festning omkring 1868. Fra Nordiske taflor. Hallevägen er en historisk vandrerute som går fra Ed i Sverige til Fredriksten festning i Halden. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. Tistedalen Friluftslag har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute. Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.   Les mer … Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet. Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid. Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen. Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord.   Les mer … Anne Marie Iversen med studenterlue. Hun tok artium ved Gjøvik gymnas. Foto: Mjøsmuseet Anne Marie Iversen (født Stensli på Tåsås i Vestre Toten 28. mars 1916, død 19. februar 2009) var en samfunnsengasjert gardkone og lokalpolitiker (Sp), bosatt i Vestre Toten. Anne Marie ble valgt inn i Vestre Toten kommunestyre i 1964 og var med i tre perioder, derav to i formannskapet. Hun representerte Senterpartiet og var den første kvinnelige gruppelederen i dette partiet. Hun var medlem i skolestyret fra 1960, og det er nok dette arbeidet hun først og fremst vil bli husket for. Ved skolesentraliseringen i 1960 ble det bestemt at Ihle skole skulle legges ned: Det skulle bare være fire skoler i Vestre Toten. Hun visste hvor stor betydning skolen har for lokalsamfunnet og klarte til slutt å få omgjort vedtaket til stor glede for Ihlegrenda. Anne Marie var også medlem i komiteen på 5 medlemmer som ble nedsatt for å utrede utbyggingen av ungdomsskolen i kommunen. Den første innstillingen fra denne komiteen i 1965 gikk ut på å bygge en ungdomsskole for hele bygda på Raufoss. Det var fire medlemmer som stemte for, Anne Marie var imot. Hun ville ha to ungdomsskoler, en på Reinsvoll også. Etter harde diskusjoner og med kretsmøter i hver krets, vant hun og bygdefolket over sentraliseringstilhengerne.   Les mer … Oppofte i 1950. Foto: Ukjent Oppofte er en matrikkelgård i tidligere Feda kommune, nå i Kvinesdal kommune. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen Dæsehaugen er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen. Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad. Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.   Les mer … Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand Foto: Ukjent/Harstad tidende. Agnete «Aggen» Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo) var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere. I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.»   Les mer … Norges første flyplass, Kjeller, året etter at den åpna. Foto: Anders Beer Wilse (1913) Flyplasser har vi hatt i Norge siden 1912, da Kjeller flyplass i Skedsmo i Lillestrøm kommune ble åpna. Etter at det første flyet ble frakta dit i kasser med hestetransport, har det kommet til mange flyplasser av forskjellig type og størrelse. Utviklinga gikk sakte i mellomkrigstida – det var store investeringer som skulle til, og få hadde tro på at flytransport ville få noen betydning i Norge. Men etter andre verdenskrig begynte utbygginga å skyte fart. Veksten i internasjonal flytrafikk spilte en viktig rolle, men vel så betydningsfullt ble muligheten til å korte ned innenlands reisetid. I tabellen nedafor forsøker vi å få oversikt over alle flyplasser i Norge. Vi vil ikke bare ha med de eksisterende, men også de som har blitt nedlagt.   Les mer … Aksjebrev i Norges Bank 1819, utferda til handelshuset Konow & Co. i Bergen. Firmaet åtte venteleg mange fleire aksjar der. Dei er noterte for eit innskot på 10.000 spd. i sølvskattelista for Bergen, rode 4 nr. 82. «Sølvskatten 1816» er den vanlege nemninga for tvungne innskot som vart utlikna på landets formuer til eit grunnfond for den nyskipa Norges Bank. Det var trass namnet altså ikkje ein skatt. Innskota skulle gjerast i sølv eller gull, utmynta eller ikkje. Frå fyrst av var håpet at det skulle greie seg med frivillig teikning, men det måtte raskt gjevast opp. Inndrivinga var heimla i lov av 14. juni 1816 (stortingsvedtak 20. mai). På same dag (14. juni, stortingsvedtak 14. mai) kom også ei lov om ein ekstraordinær formues- og næringsskatt med same utlikningsgrunnlaget som bankinnskota. Nemninga «sølvskatt» som festa seg ved det tvungne grunnfondinndrivinga, har truleg bakgrunn i at ein ikkje har skilt klårt mellom dei to nært sambundne pålegga. Båe delar var i alle høve lekkar i det komplekset av tiltak som Stortinget meinte måtte til for å få reetablert eit stabilt finans- og pengevesen etter 1814. Sølvskatten og formuesskatten var forutsette i lova om pengevesenet som kom på same dato (14. juni, stortingsvedtak 9. april), og som mellom anna oppretta Norges Bank. Ordninga av pengevesenet var politisk komplisert og skapte sterke kontroversar. Sølvskatten og formuesskatten var hovudårsaka til bondeaksjonane på Austlandet i 1818 under leiing av Halvor Hoel.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 491 artikler og 218 099 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer om hvordan du kan bidra. Ukas artikkel Oberst Hans Kristian Bassø. Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem (1901) Hans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania. I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer... Ukas bilde Bina og Ben Stevensons delikatessebutikk i Chicago i 1915. Foto: Inger Marie Hammersmarks fotoalbum, Flekkefjord. Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Rakel Støyva Apalseth (1902–1987) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) Sagbruksveien av Trond Nygård (Kallrustad) Per Almås (1910–1991) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) Sigurd Balsnes (1901–1993) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) NAF avd Nedre Romerike av Jørn Berthelsen (Jo-berth) Frøken Baars pikeskole av Marianne Wiig Jenny Baar (1839–1924) av Marianne Wiig Olina Andenes (1895–1968) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) Folkvang (Indre Østfold) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Jens Johannessen (1896–1940) av Trond Smith-Meyer (TrondSM) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Hølandsgata Oslo riving.jpg Pål Giørtz (PaulVIF) 22. mai 2024 kl. 13:04 870 × 1 240; 945 KB Helge Foss Haneborg.jpg Jørn Berthelsen (Jo-berth) 22. mai 2024 kl. 12:16 160 × 176; 29 KB NAF medlemNedreRom.jpg Jørn Berthelsen (Jo-berth) 22. mai 2024 kl. 11:55 596 × 287; 42 KB Årets avdeling 2013.JPG Jørn Berthelsen (Jo-berth) 22. mai 2024 kl. 11:43 2 752 × 3 961; 1,48 MB