Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie? Foto: K. Mittet Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Bilhistorieforsiden viser et utvalg av artikler. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening. Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.   Les mer … Fra arrestkortet i 1945. Foto: Justismuseet (1945) Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge. De første norske kvinnene med doktorgrad er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i Sveits. Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i Norge, var tyskfilologen Clara Holst, som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. Clara Holst (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.   Les mer … Framnæs i 1899. Foto: Narve Sørensen Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et skipsverft og verksted på Rødstangen i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968, deretter i Sandefjord kommune. Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, og da Christen Christensen overtok «Røds­værven» i 1868, kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884. 2. februar 1885 ble Ole Wegger ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.   Les mer … Reversen (baksiden) på et visittkortfoto. Fra Torfinn Jåsunds samling Elisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død 23. januar 1947 i Oregon, USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit. Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel. Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel.   Les mer … HISTORISK GRUNN: Fjellsjøene Gjende og Bygdin og fjellområdene omkring er på mange vis både DNTs og den norske fjellturismen sin vugge. Foto: Thor Håkon Ulstad/Fjellfilmfestivalen Historisk vandrerute Jotunheimen Eg er som vel du veit, ein fjellets mann, og derfor dreg til fjells so tidt eg kan, å friska meg på fly og bratte bryn og sjå ikring meg alle store syn. Slik starter Aasmund Olavsson Vinje - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Torfinnsbu til Fondsbu går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med Jo Gjende, Ibsens Peer Gynt, Tre i Norge ved to av dem, Gjendine Slålien og Edvard Grieg, møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.   Les mer … Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff i Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for Charlie og sjokoladefabrikken, og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller. Han var sønn av skipsmegler Harald Dahl (1863–1920) og Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967). Faren var født i Sarpsborg, mens mora var født i Kristiania og tilhørte Skiensslekta Hesselberg. Mange barn har fått sine første gode leseopplevelser i Roald Dahls bøker, og mange har funnet heltene de har lett etter der. Det er derfor ikke uvanlig å finne hilsener fra barn ved hans grav ved Great Missenden i England. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter Roald Amundsen. Han ble døpt i Sjømannskirken i Cardiff 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, Gutt og På egne vinger. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på Havna Hotel på Tjøme. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i Oslo, Karl Laurits Hesselberg og Ellen Hesselberg f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i Josefines gate 33.   Les mer … Larsens Våbenforretning på Stortorget 13b i Kristiania. Foto: Daniel Georg Nyblin (ca. 1890) Hans Larsen (født 15. desember 1823, død 6. januar 1907) var børsemaker. Han var født på Øststun Store Kvevli i Blaker, og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte Larsens Våbenforretning i Kristiania, som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for Erik Jørgensen, som senere ble en av mennene bak Krag-Jørgensen-geværet. Børsemakergata i Drammen har fått navnet sitt etter Larsen.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 455 artikler og 218 017 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer om hvordan du kan bidra. Ukas artikkel Signy Arctander. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1915. Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965. Signy Anette Arctander (født 26. oktober 1895 i Bergen, død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på Grini med fangenummer 13742. Les mer... Ukas bilde Folkemengde på Rådhusplassen i Oslo på 17. mai 1945. Foto: ukjent, 17. mai 1945, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Setali (veg i Vinje) av Roy Olsen (Rool) Juvlandsvegen av Roy Olsen (Rool) Sjømannskirken i Rotterdam av Stig Rune Pedersen (Stigrp) Linutvegen av Roy Olsen (Rool) Solbuvegen (Vinje) av Roy Olsen (Rool) Borettslag på Bjørndal og Mortensrud av Leif-Harald Ruud (Leharu) Helsfyrbekken av Pål Giørtz (PaulVIF) Jordal park av Pål Giørtz (PaulVIF) Jordal (Oslo) av Pål Giørtz (PaulVIF) Helleberg (veg i Vinje) av Roy Olsen (Rool) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Vinje, Setali-1.jpg Roy Olsen (Rool) 18. mai 2024 kl. 01:35 1 920 × 1 280; 662 KB Vinje, Juvlandsvegen-1.jpg Roy Olsen (Rool) 18. mai 2024 kl. 00:58 1 920 × 1 280; 482 KB Jordal Wilse 1921.jpg Pål Giørtz (PaulVIF) 17. mai 2024 kl. 15:03 1 394 × 1 090; 179 KB Motiv fra innvielsen av Sjømannskirken i Rotterdam juli 1914.jpg Stig Rune Pedersen (Stigrp) 17. mai 2024 kl. 14:54 695 × 504; 106 KB