Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie? Foto: K. Mittet Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. Bli med på dugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet vil finne et generelt kurs for nybegynnere, et bildekurs og et kurs om tabeller og lister. Hjelpesidene våre Rettleiing- og metodesidene våre Mal:Bildespørsmål 2024-20 Smakebiter fra artiklene Judith Becker, fra Våre falne. Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne. I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.   Les mer … Sverre Støstad. Foto: Utlånt fra familien. Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887 på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959. Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderparti på Den Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa Den 17de Mai det året. Jf Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer … Nyeskulen i Skifjorden. Foto: Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune Bjørnestad krins i Hyllestad kommune inkluderte i 1861 gardane Bjørnestad, Rutle, Teige og Trausdalen. I 1864-1867 går Trausdalen i Ulvik krins, før garden går tilbake til Bjørnestad krins i 1867. I 1893 kom det ny krinsregulering, Seljevoll og Myklebust vart flytta frå Bordvik krins til Bjørnestad og Trausdalen vart på ny overført til Ulvik krins. Bjørnestad krins bestod av desse gardane frå 1893-1932: Seljevoll, Myklebust, Bjørnestad, Rutle og Teige. Den tida det var skule i bedehuset, var det todelt skule; småskulen og storskulen gjekk på skule annankvar dag. Bestefar til Gunvor Risnes var lærar. Gunvor var eldste born på garden då bestefaren skulte, og ho syns det var svære greier når borna kom på garden for å bli undervist. Gunvor fekk lov å vere med så lenge ho sat stilt i ro.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 403 artikler og 217 928 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Signy Arctander. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1915. Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965. Signy Anette Arctander (født 26. oktober 1895 i Bergen, død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på Grini med fangenummer 13742. Les mer... Ukas bilde Folkemengde på Rådhusplassen i Oslo på 17. mai 1945. Foto: ukjent, 17. mai 1945, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling.