Lokalhistoriewiki:Hovedside
|
Fotball er definitivt årets sommertema! I år spiller det norske herrelandslaget VM i Nord-Amerika, for første gang på 28 år, og Norge er rammet av fotballfeber til glede for mange. Og hvem husker vel ikke sist, da Norge scoret ved straffespark bare to minutter før slutt og vant over Brasil i Marseilles og kvalifiserte seg til sluttspillet? Det var Kjetil Rekdal fra bygda Rekdal i Vestnes utenfor Ålesund som traff mål på 88. minutt i 1998. Men det er ikke bare Rekdal og andre historiske stjernespillere vi ønsker omtale om her på wikien. Som årets mye omtalte landslagsbilde – utenom vikingbildet – viser, kommer fotballspillerne fra mange ulike steder og har spilt for ulike klubber i barndommen. Erling Braut Haaland, som sin far, Alf-Inge Haaland, startet karrieren i Bryne Fotballklubb, før han deretter spilte for Molde Fotballklubb. Martin Ødegaard spilte som 15-åring for Strømsgodset. Jens Petter Hauge har spilt for Bodø/Glimt, Kristoffer Ajer for Start, Alexander Sørloth for Rosenborg og Sander Berge for Asker og Vålerenga. Mange av klubbene og spillerne, som du ser, mangler omtale – hvorfor ikke opprette en side? Eller hva med å skrive om din favoritt-fotballsang? Klapp i henda hvis du elsker Lyn! Og apropos, lynspilleren Arne Brustad, som på «Bronselaget» scoret alle tre målene i bronsefinalen under OL i 1936, har sin biografi, men flere av de andre spillerne, som Nils Eriksen fra Odd og Reidar Kvammen fra Viking, mangler. Vi ønsker oss mer fotball og fotballhistorie her på wikien. Sjekk gjerne ut kategorien for fotball, og kom med dine bidrag! En ønskeliste, som ikke er uttømmende, er:
Smakebiter fra artiklene Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den tidligere ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren. Foto: Stig Rune Pedersen (2011) London er hovedstad og største by i Storbritannia og England. Byen ligger på begge sider av elven Thames (Themsen) i Sørøst-England. Den har gjennom historien hatt mange bånd til Norge. Blant de tidligste er det felles båndet til St. Olav, som i middelalderen hadde tre kirker oppkalt etter seg i London. Under okkupasjonen 1940–1945 hadde Regjeringen Nygaardsvold og kong Haakon VII sete i London (regjeringen i Kingston House ved Prince's Gate og kongen i nr. 10 Palace Green, begge ved Hyde Park). Byens navn ble derfor synonymt med konge og regjering, og man bruker ofte benevnelsen «London-regjeringa». Nortraship, rederiet som ble opprettet i 1940 for å disponere den norske handelsflåten, hadde gjennom hele krigen kontorer i Leadenhall Street i City i London. Les mer …
Bodin prestegård var prestegård for Bodin prestegjeld, et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av Salten. Gården lå like ved Bodin kirke og Bodøgård. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra Hangåsbukta ved Bodøsjøen i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte Rønvikjordene, men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest . På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som Nordland kultursenter. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private. Les mer … Det var uro i folket før Handelsstevnet paa Harstad i 1888. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til lokalavisa. Men ikke alle handlet.All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til 1870-åra, men med den nye handelsloven av 1868, som ble sammenfallende med storsildinnsiget til Bjarkøy og seinere Trondenes, var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra Tynset, Jakob Klæbo fra Værøy og Ole Husby fra Trondheim. De kom til strandstedet i 1870 / 1871. Og ved inngangen til 1880 så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
2. april 1887 kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i Melvik skolehus søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til Trondenes samtalelag. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til Noregs Ungdomslag – men det er en annen historie. Da møtet starta i Melvika hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden. Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør Peter Oluf Klinge til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon: «Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp». Les mer …
Johannes Heggland (fødd 29. juni 1919 i Tysnes, død 24. januar 2008 same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå Tysnes i Sunnhordland. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i Den norske Forfatterforening, og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv. Les mer … Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget. Les mer …  Ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på Romerike leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika. Foto: Ukjent/Colin Johnstone   En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket (1917-1920) Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand. Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 645 artikler og 240 907 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelGrethe Hejer (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) var scenograf og arkitekt. I 1950- og 1960-åra arbeidet hun som scenograf på flere norske spillefilmer, blant annet De dødes tjern (1958), Ung flukt (1959) og Freske fraspark (1963). Fra 1969 og framover konsentrerte Hejer seg om arbeid for NRK, og fram til midten av 1990-åra var hun involvert i 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun arbeidet også sporadisk som filmoversetter.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
