Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norges landslag i forkant av kampen mot Marokko i VM i år.
Foto: Brian Berlin/Wikimedia Commons

Fotball er definitivt årets sommertema! I år spiller det norske herrelandslaget VM i Nord-Amerika, for første gang på 28 år, og Norge er rammet av fotballfeber til glede for mange. Og hvem husker vel ikke sist, da Norge scoret ved straffespark bare to minutter før slutt og vant over Brasil i Marseilles og kvalifiserte seg til sluttspillet?

Det var Kjetil Rekdal fra bygda Rekdal i Vestnes utenfor Ålesund som traff mål på 88. minutt i 1998. Men det er ikke bare Rekdal og andre historiske stjernespillere vi ønsker omtale om her på wikien. Som årets mye omtalte landslagsbilde – utenom vikingbildet – viser, kommer fotballspillerne fra mange ulike steder og har spilt for ulike klubber i barndommen. Erling Braut Haaland, som sin far, Alf-Inge Haaland, startet karrieren i Bryne Fotballklubb, før han deretter spilte for Molde Fotballklubb. Martin Ødegaard spilte som 15-åring for Strømsgodset. Jens Petter Hauge har spilt for Bodø/Glimt, Kristoffer Ajer for Start, Alexander Sørloth for Rosenborg og Sander Berge for Asker og Vålerenga. Mange av klubbene og spillerne, som du ser, mangler omtale – hvorfor ikke opprette en side? Eller hva med å skrive om din favoritt-fotballsang? Klapp i henda hvis du elsker Lyn! Og apropos, lynspilleren Arne Brustad, som på «Bronselaget» scoret alle tre målene i bronsefinalen under OL i 1936, har sin biografi, men flere av de andre spillerne, som Nils Eriksen fra Odd og Reidar Kvammen fra Viking, mangler.

Vi ønsker oss mer fotball og fotballhistorie her på wikien. Sjekk gjerne ut kategorien for fotball, og kom med dine bidrag!

En ønskeliste, som ikke er uttømmende, er:

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Lokalhistorie.

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer …

Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.
Foto: Monge

(Johan) Ulrik Olsen (f. 2. august 1885Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.

Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940.   Les mer …

Utsikt over Christiania havn 1800.
Maler: John William Edy/Fra Gamle Christiania-billeder
Christiania tollsted betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Christiania hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.   Les mer …

Molle Cappelen
Foto: Ukjent, faksimile fra Studentene fra 1941 (1966)
Molle Cappelen - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse, Brumunddal kirke og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.   Les mer …

Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre.
Stiftsgården er den kongelige residensen i Trondheim og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største trepalé. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot Stiftsgårdsparken. Fru Schøllers familie eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen Georg Frederik von Krogh. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først brukt av Trondheim stiftsoverrett. Stiftamtmannen og amtstinget holdt til i gården. Fra 1842 ble den i tillegg kongelig residens, og fra 1906 var den utelukkende kongebolig.   Les mer …

Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist Knut Godø i Harstad Tidende sitt kamera «på vingene».
Grasholman er et tidligere handelssted ved Vestfjorden sør for Harstad utenfor gårdene Fauskevåg og Brokvik. Holmene er skilt fra Hinnøya med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring 1850. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet Sandtorg og øya Kjøtta når nordavinden sto på.   Les mer …

I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.

XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».

Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett. Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.

  Les mer …

Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.
Foto: Arnfinn Kjelland (2005)

Grip (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på åttito småøyer, holmer og skjær rundt halvannen mil utafor KristiansundNordmøre. Øyene var fra 1897 til 1964 eget herred, og som kommune en tid blant landets minste. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er Grip fyr, som ligger på Bratthårskollen.

Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I 1969 ble losstasjonen nedlagt, og i 1974 flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 549 artikler og 240 819 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Fele på Uppigard Skjåk. Ho har i følgje tradisjonen tilhøyrt Fel-Jakup. Han kalla ho Storgrolla.
Foto: Hans P. Hosar (2012)

Fel-Jakup, Jakob Olsen, (fødd i Skjåk den 2. februar 1821 død same stad den 27. juni 1876) var felespelar, vide kjend i samtid og ettertid. Han blir rekna som ein meisterspelemann på flatfele, med tilsvarande posisjon i folkemusikkhistoria som Myllargutenhardingfele. Fel-Jakup har øvd sterk innverknad på folkemusikken særleg i bygdene rundt Dovreplatået, dvs. i Nord-Gudbrandsdalen, Møre og Romsdal, delar av Sør-Trøndelag og i Nord-Østerdalen. Han var mykje etterspurd som musikar ved bryllaup og andre festlege høve, på auksjonar og marknader, ikkje minst på Romsdalsmartnan.

Om ein ser bort frå den unike musikkgivnaden og spelemannslivet, er Fel-Jakups bakgrunn og livslaup illustrerande for livsvilkåra til bygdeproletariatet på hans trakter og på den tida. Jakup var fødd og oppvaksen under vanskelege tilhøve, og trass tidomtil brukbare spelemannsinntekter, levde han også som vaksen og gift mann heile tida i tronge kår som husmann i ålmenninga i Skjåk.Les mer...

Ukas bilde

SVEB22 20220718 0013Larssel1925.jpg
Setring i Høyanger i Sogn, to budeier og seks kyr framfor gamle selet til Larsgarden i 1925.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki