Lokalhistoriewiki:Hovedside
|
Fotball er definitivt årets sommertema! I år spiller det norske herrelandslaget VM i Nord-Amerika, for første gang på 28 år, og Norge er rammet av fotballfeber til glede for mange. Og hvem husker vel ikke sist, da Norge scoret ved straffespark bare to minutter før slutt og vant over Brasil i Marseilles og kvalifiserte seg til sluttspillet? Det var Kjetil Rekdal fra bygda Rekdal i Vestnes utenfor Ålesund som traff mål på 88. minutt i 1998. Men det er ikke bare Rekdal og andre historiske stjernespillere vi ønsker omtale om her på wikien. Som årets mye omtalte landslagsbilde – utenom vikingbildet – viser, kommer fotballspillerne fra mange ulike steder og har spilt for ulike klubber i barndommen. Erling Braut Haaland, som sin far, Alf-Inge Haaland, startet karrieren i Bryne Fotballklubb, før han deretter spilte for Molde Fotballklubb. Martin Ødegaard spilte som 15-åring for Strømsgodset. Jens Petter Hauge har spilt for Bodø/Glimt, Kristoffer Ajer for Start, Alexander Sørloth for Rosenborg og Sander Berge for Asker og Vålerenga. Mange av klubbene og spillerne, som du ser, mangler omtale – hvorfor ikke opprette en side? Eller hva med å skrive om din favoritt-fotballsang? Klapp i henda hvis du elsker Lyn! Og apropos, lynspilleren Arne Brustad, som på «Bronselaget» scoret alle tre målene i bronsefinalen under OL i 1936, har sin biografi, men flere av de andre spillerne, som Nils Eriksen fra Odd og Reidar Kvammen fra Viking, mangler. Vi ønsker oss mer fotball og fotballhistorie her på wikien. Sjekk gjerne ut kategorien for fotball, og kom med dine bidrag! En ønskeliste, som ikke er uttømmende, er:
Smakebiter fra artikleneEven Christian Gjestvang (født 28. september 1853 på Nes på Hedmarken, død 8. februar 1932 i Monte Carlo) var bondesønn fra Nes på Hedmarken. Han dreiv som forretningsmann i Kristiania før han i 1890 flytta til Stockholm. Gjestvang ble en sentral person i svensk næringsliv, først i papir- og trykkeribransjen og fra 1903 også i den nye bilnæringa. Firmaet hans, Gjestvang & Co, var lenge den største bilimportøren i Sverige. Even Christian Gjestvang var Norges underkomissær ved Stockholmsutställningen i 1897, og fra 1898 til sin død var han persisk generalkonsul i Stockholm. I nesten 30 år var han medlem av styret i Kungliga Automobil Klubben. Les mer …
Bugøynes (finsk/kvensk: Pykeijä, Nordsamisk: Buođggák) er et fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark, som ligger innenfor Bugøya på sørsiden av Varangerfjorden. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk (norsk: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene. Les mer …
Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper. Les mer …
Jarlsberg grevskap har sin bakgrunn i Griffenfeld grevskap som i 1673 ble opprettet for Peder Schumacher som var blitt adlet under navnet Griffenfeld. Grevskapet bestod av det tidligere Tønsberg len. Griffenfeld falt i unåde i 1676. Christian V tok grevskapet tilbake og solgte det i 1678, nå under navnet Tønsberg grevskap, til sin halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve. Det var han som gav grevskapet navnet Jarlsberg. Gyldenløve hadde også Larvik grevskap, og i 1683 solgte han Jarlsberg grevskap til Gustav Wilhelm von Wedel. Samtidig gikk byen Tønsberg ut av grevskapet, sammen med det underliggende ladestedet Holmestrand. Grevskapene ble avviklet i henhold til adelsloven av 1821 og omdannet til Jarlsberg og Larvik amt. Privatgodset som lå til Jarlsberg hovedgård, ble omdannet til et stamhus for slekten Wedel Jarlsberg i 1842. Les mer …
Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen. Les mer …
Trikken i Oslo har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om trikker. De første sporvognene i byen kom i 1875, og ble trukket av hester. I 1894 kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra navnet «Den elektriske Sporvei» via slangordet «elektrikken» vi fikk «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i 1960-åra, men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. I 1995 kom den første nye linja siden 1958. Da åpna linja fra Drammensveien til Prinsens gate over Rådhusplassen, Vika-linja. Da det nye Rikshospitalet ved Gaustad ble åpna i 1999, ble ei linje forlenga dit fra John Colletts plass over Forskningsparken med overgang til T-banen. Les mer … I mange land, spesielt i Europa, finnes det gater og plasser som er oppkalt etter norske steder. Det er også eksempler på gater med navn etter kjente nordmenn. En stor del av navna har ganske svak tilknytning til stedene de viser til, men fungerer snarere som symboler på det norske mer generelt. Deres funksjon er å styrke vennskapsbånda mellom Norge og «vertsbyen». Eksempler på dette finnes i storbyene Stockholm, København, London og Berlin. I alle disse byene har hele strøk navn fra Norge; dette gjelder Husby i Stockholm, nabolag på Amager og Østerbro i København, en del av Southwark i London og området nord for Bornholmer Straße i Berlin. I Husbys nabostrøk, Akalla, er gatene for øvrig oppkalt etter finske byer og personer, mens området Kista har fått danske navn. Det norske preget i Husby er derfor del av en større nordisk sammenheng. Når det gjelder Norden, finnes det også en annen type oppkallingsnavn, nemlig de som er etter vennskapsbyer og vennskapskommuner. Et eksempel på dette er Ålesundsgatan i Västerås i Sverige. Les mer …Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Vang sentrum/Ellingbø gard ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag. Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid. Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 636 artikler og 240 900 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie.
Ukas artikkelGrethe Hejer (født 15. januar 1926, død 22. mars 2021) var scenograf og arkitekt. I 1950- og 1960-åra arbeidet hun som scenograf på flere norske spillefilmer, blant annet De dødes tjern (1958), Ung flukt (1959) og Freske fraspark (1963). Fra 1969 og framover konsentrerte Hejer seg om arbeid for NRK, og fram til midten av 1990-åra var hun involvert i 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun arbeidet også sporadisk som filmoversetter.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|