Forside:Samvirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 7. mai 2013 kl. 14:17 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (kat.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Samvirke
Samvirkelagslogo 1970-åra cr.jpg
Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke
Salgssamvirke
Struktur
 
Karl Herschel (1821/22–1891).
Karl Herschel (1821/221891), òg kjend som Kiewe Herschel, var ein bukovinskfødd asjkenazisk jøde som blant anna er kjent for å ha skrive boka Nyt Lys. De fem Mosebøger og for å ha debattert med blant andre Bjørnstjerne Bjørnson. Karl Herschel vart fødd i 1821 eller 1822 i Czernowitz (no Cernăuţi i Romania) i Bukowina i det daverande Austerrike-Ungarn. Kring 1852 gifte han seg med Anna Kaufmann frå Brody i Galicja, og dei flytte snart etter til Göteborg.   Les mer…
 
Bjørnsgård skole på 1920-tallet.
Bjørnsgård skole var en barneskole på Østre Toten, som var i virksomhet fra 1861 til 2008. Til skolen søkte den nordre delen av tettstedet Kapp og den søndre delen av bygdelaget Nordlia. Etter nedlegginga har Bjørnsgård skole fungert som en avdeling under Undesløs barnehage. Skolen har gitt navn til vegene Bjørnsgårdlinna og Bjørnsgårdgutua.   Les mer…
 
Hans Revs sigill.

Hans Rev, også omtalt som Hans Reff (ant. født før 1490 i Danmark, død juli/august 1545 i Oslo), var først katolsk biskop og siden luthersk superintendent av Oslo.

Rev var baccalaureus i rettsvitenskap. Han var kannik i Nidarosdomen og hadde vært sekretær for erkebiskop Erik Valkendorf da han i 1525 ble utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen skal ha skjedd etter Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektssons ønske. På dette tidspunkt sto Lunge og erkebiskopen på samme side, den riksrådskonstitusjonalistiske fløyen som ønsket betydelig autonomi for den norske delen av riket.

I november 1531 ankom Christian II Oslo bispegård med 1500 mann i sitt følge. Hans Rev tok ham imot, men da han i mai 1532 innså at Christian II ikke kom til å vinne kampen om tronen reiste han til Danmark og forlikte seg med Frederik I. I striden omkring Christian III tok han først parti mot denne, men snudde da andre stormenn støttet Christian III.   Les mer…
 
Gokstadskipet slik det står i VikingskipshusetBygdøy i Oslo i dag.
Foto: Olve Utne
Gokstadskipet er et vikingskip som ble funnet i forbindelse med utgravninga av en stor gravhaug på gården Gokstad i Sandeherred, senere Sandar og nå en del av Sandefjord kommune, i 1880. Skipet er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy.   Les mer…
 
Aure kyrkje sett frå sjøsida.
Foto: Olve Utne
(2008)
Aure kyrkje (nynorsk Aure kyrkje, bokmål Aure kirke), lokal uttale Örkjerkjå (NA) / Örkjerkjonn (D), er ein i hovudsak attoppbygd kopi av korskyrkja av tre som vart innvigd i 1727. Kyrkja, som ligg på ei lita høgd nede ved Aursundet i Aure sentrum i Aure kommuneNordmøre, er soknekyrkje for Aure sokn og var hovudkyrkje for Aure prestegjeld i Ytre Nordmøre prosti av Møre bispedømme.   Les mer…
 
Kongens torv i Gamlebyen med Donkejongården til venstre og Det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Kongens torv eller bare Torvet i Gamlebyen ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble anlagt ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Bygårdene som forsvant under disse arbeidene tilhørte byfogd Niels Nielssen Biering, borgerne Lars (Lauritz) Nielssen Tyrholm, Anders Simensen og Karen, Harald Hanssens enke, som derved måtte flytte.[1] Det ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten.

Sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, hvor Fredriksstad Sparebank senere holdt til og Donkejongården.   Les mer…
SamvirkeCoop NKLNorges RåfisklagNorsk LandbrukssamvirkeLandkredittGjensidigeNorske Boligbyggelags LandsforbundDet Kongelige Selskap for Norges VelSamvirkesenteretFelleskjøpet AgriNorturaPriorTineOslo TaxiTONOLandsbanken
Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene.

Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979
  1. RA Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad nr. 26: Tomteleie, byskatt og sakefall 1672.