Åsta Holth: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(noinclude)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Åsta Holt-museet.jpg|Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995.|Siri Iversen|2018}}
<onlyinclude>{{thumb|Åsta Holt-museet.jpg|Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995.|Siri Iversen|2018}}</onlyinclude>
{{thumb|Høgåsen og Holt.jpg|Åsta Holth og [[Ola Martinus Høgåsen|Martinus Høgåsen]] på Hovden-stemne i Ørsta i 1960.|Ole Arnfinn Torgersrud}}
{{thumb|Høgåsen og Holt.jpg|Åsta Holth og [[Ola Martinus Høgåsen|Martinus Høgåsen]] på Hovden-stemne i Ørsta i 1960.|Ole Arnfinn Torgersrud}}
<onlyinclude>'''[[Åsta Holth]]''' (fødd [[13. februar]] [[1904]] på [[Svullrya]], død [[16. mars]] [[1999]] på [[Kongsvinger]]) var forfattar og [[skogfinner|skogfinsk]] kulturformidlar.  
<onlyinclude>'''[[Åsta Holth]]''' (fødd [[13. februar]] [[1904]] på [[Svullrya]], død [[16. mars]] [[1999]] på [[Kongsvinger]]) var forfattar og [[skogfinner|skogfinsk]] kulturformidlar.  
Linje 12: Linje 12:
==Liv og virke==
==Liv og virke==


<onlyinclude>Ho vaks opp på finnetorpet [[Sør-Revholt]] på [[Grue Finnskog]] som den yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege.</onlyinclude> Som ho skreiv i ''Piga'' i 1979: «...det skein igjennom ... at Finnskogen, det var ei grend av mindreverdige. ... Dei sa det ikkje med reine ord, men på eit eller anna vis fekk dei meg til å kjenne meg mindreverdig.».<ref>Holth 1979: 45.</ref> Då ho seinare skreiv eit skodespel med replikker henta frå denne tida vart det avvist som overdrive og karikert; kritikarane kunne ikkje tru at det hadde vore så ille.
<onlyinclude>Ho vaks opp på finnetorpet [[Sør-Revholt]] på [[Grue Finnskog]] som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege.</onlyinclude> Som ho skreiv i ''Piga'' i 1979: «...det skein igjennom ... at Finnskogen, det var ei grend av mindreverdige. ... Dei sa det ikkje med reine ord, men på eit eller anna vis fekk dei meg til å kjenne meg mindreverdig.».<ref>Holth 1979: 45.</ref> Då ho seinare skreiv eit skodespel med replikker henta frå denne tida vart det avvist som overdrive og karikert; kritikarane kunne ikkje tru at det hadde vore så ille.


Ho klarte å få seg meire skulegang. Etter [[framhaldsskule]]n fulgte hagebruksskule, teiknekurs og eit kurs på Nordisk folkehøgskole i Genève. Dei skogfinske røtene og livet som landbrukar trakk ho mot [[Finnskogen]], medan lysta til å skrive trakk ho mot den store verda.
Ho klarte å få seg meire skulegang. Etter [[framhaldsskule]]n fulgte hagebruksskule, teiknekurs og eit kurs på Nordisk folkehøgskole i Genève. Dei skogfinske røtene og livet som landbrukar trakk ho mot [[Finnskogen]], medan lysta til å skrive trakk ho mot den store verda.
Linje 28: Linje 28:
Dei finske tradisjonane går som ein raud tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måtar i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet [[Finnetunet]], og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna [[Finnskogsbunaden]] for menn og kvinner, og ho tok initiative til [[Finnskogdagene]] på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som [[Republikken Finnskogen|republikk]], og Åsta Holth var livstidspresident for denne.
Dei finske tradisjonane går som ein raud tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måtar i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet [[Finnetunet]], og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna [[Finnskogsbunaden]] for menn og kvinner, og ho tok initiative til [[Finnskogdagene]] på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som [[Republikken Finnskogen|republikk]], og Åsta Holth var livstidspresident for denne.


Ho fekk kunstnarstipend gjennom mange år, og mottok mellom anna [[Kongens fortenstmedalje]] i gull, [[Sunnmørsprisen]] (1955), [[Melsom-prisen]] (1956, [[Gyldendals legat]] (1963), [[Språklig samlings litteraturpris]] (1964), [[Doblougprisen]] (1977), [[Norsk-finsk kulturpris]] (1992) og [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1995). I 1994 vart ho ridder av 1. klasse av Finlands løves orden.
Ho fekk kunstnarstipend gjennom mange år, og mottok mellom anna [[Kongens fortenstmedalje]] i gull, [[Sunnmørsprisen]] (1955), [[Melsom-prisen]] (1956, [[Gyldendals legat]] (1963), [[Språklig samlings litteraturpris]] (1964), [[Doblougprisen]] (1977), [[Norsk-finsk kulturpris]] (1992) og [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1995). I 1994 vart ho ridder av 1. klasse av [[Finlands løves orden]].


{{thumb|Åsta Holth byste.jpg|Byste av Skule Waksvik.|Siri Iversen|2018}} Holth er gravlagt ved [[Grue Finnskog kirke|Grue Finnskog kyrkje]]. Ein byste av ho ersett opp ved huset hennar på Svullrya; den vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995. I 2004 opna ein permanent utstilling i Åsta Holth-museet, som er ein del av [[Norsk Skogfinsk Museum]].
{{thumb|Åsta Holth byste.jpg|Byste av Skule Waksvik.|Siri Iversen|2018}} Holth er gravlagt ved [[Grue Finnskog kirke|Grue Finnskog kyrkje]]. Ein byste av ho er sett opp ved huset hennar på Svullrya; den vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995. I 2004 opna ein permanent utstilling i Åsta Holth-museet, som er ein del av [[Norsk Skogfinsk Museum]].


==Bibliografi==
==Bibliografi==
Linje 67: Linje 67:
* Det norske Kongehus: Tildelinger av ordener og medaljer. [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=%C3%85sta+Holth&type=&aarstall= Tildeling av Kongens Fortjenstmedalje i gull til Åsta Holth, 01.07.1984].
* Det norske Kongehus: Tildelinger av ordener og medaljer. [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=%C3%85sta+Holth&type=&aarstall= Tildeling av Kongens Fortjenstmedalje i gull til Åsta Holth, 01.07.1984].
* ''Åsta i våre hjerter : utgitt i anledning Åsta Holths 100-årsminne''. Utg. Finnetunet museum/Norsk skogsfinsk museum. Grue Finnskog. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073038005}}.
* ''Åsta i våre hjerter : utgitt i anledning Åsta Holths 100-årsminne''. Utg. Finnetunet museum/Norsk skogsfinsk museum. Grue Finnskog. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073038005}}.
* Fyllingsnes, Ottar: ''Presidenten er død.'' Dag og Tid, 25.03.1999. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19990325_38_12_1}}
* Fyllingsnes, Ottar: ''Presidenten er død.'' Dag og Tid, 25.03.1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19990325_38_12_1}}




Linje 73: Linje 73:
{{DEFAULTSORT:Holth, Åsta}}
{{DEFAULTSORT:Holth, Åsta}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Finlands løves orden]]
[[Kategori:Grue kommune]]
[[Kategori:Grue kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[kategori:Dødsfall i 1999]]
[[Kategori:Dødsfall i 1999]]
{{nn}}
{{nn}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F2}}
{{F2}}