Øverland (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(bm)
(lenke)
Linje 22: Linje 22:
}}
}}
{{thumb|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
{{thumb|Øverland gård vestre Bærum port 2016.jpg|Port ved gården. Initialene M.M.L.H. på venstre stolpe er sannsynligvis etter Maren Marie Louise Hovin. På høyre stolpe står det «Øverland 1893»". Maren Marie Louise Hovin (f. 1835) arvet Øverland og [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i 1882, og bosatte seg her som enke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.  
<onlyinclude>'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere [[Øverland Andelslandbruk|andelslandbruk]] på gården.</onlyinclude> [[Leksikon:Løe|Utlåven]] ''Øverlandslaet'' er sammen med utlåven ved [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]] de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med [[Dalbolåven]] ved [[Dælivannet]] i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] forbi utlåven og over [[Øverlandselva]] til Øverland.  


===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1  ===
===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1  ===
30 620

redigeringer