Veiledere, Administratorer
173 791
redigeringer
utvider noe
(lenke til Bokhylla) |
(utvider noe) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
{{thumb høyre|Øvre Gjøvik 2013.jpg|Hovedbygningen på Øvre Gjøvik i 2013.|Øyvind Holmstad}} | {{thumb høyre|Øvre Gjøvik 2013.jpg|Hovedbygningen på Øvre Gjøvik i 2013.|Øyvind Holmstad}} | ||
Øvre Gjøvik hadde midt på 1950-tallet, før utbygginga begynte, ca. 155 mål dyrka jord, 45 mål annet jordbruksareal og 360 mål skog/utmark. I dag er det igjen om lag 3 mål tomt rundt den gamle hovedbygningen, som fortsatt står. De øvrige husa er revet, med unntak av loftsbygningen, som i 1954 var det første huset som ble flytta til museet [[Eiktunet]]. Fra svalgangen i loftsbygningen skal lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] skal ha talt til vennene sine da han var på besøk på Øvre Gjøvik. | Øvre Gjøvik hadde midt på 1950-tallet, før utbygginga begynte, ca. 155 mål dyrka jord, 45 mål annet jordbruksareal og 360 mål skog/utmark. I dag er det igjen om lag 3 mål tomt rundt den gamle hovedbygningen, som fortsatt står. De øvrige husa er revet, med unntak av loftsbygningen, som i 1954 var det første huset som ble flytta til museet [[Eiktunet]]. Fra svalgangen i loftsbygningen skal lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] skal ha talt til vennene sine da han var på besøk på Øvre Gjøvik. | ||
== Stedsnavnet == | |||
Øvre og Nedre Gjøvik har sannsynligvis vært én gard. Denne eiendommen strakte seg ned til Mjøsa og ei djup vik der, derav det opprinnelige navnet ''Djupvik''. Skrivemåten med Gj kom inn alt på 1600-tallet, med varianter som ''Giøvig'', ''Giøwig'' og ''Giøevigh'' og til slutt ''Gjøvik''. I hvert fall siden 1700-tallet har det vært to garder, Øvre og Nedre Gjøvik. | |||
== Eiere == | |||
Garden skal lenge ha tilhørt samme slekt, i motsetning til de fleste andre gardene rundt Gjøvik by, som i siste halvdel av 1800-tallet ble kjøpt opp av byborgere. Den siste gardbrukeren på Øvre Gjøvik var [[Johan Gjøvik]] (1920-83), sønn av Petter og Lisa Gjøvik. Etter at garden ble redusert til en boligeiendom, kjøpte hudlege Kristian Ree Øvre Gjøvik. | |||
== Husmannsplasser og fradelte eiendommer == | |||
Det har ligget flere husmannsplasser og bortforpakta stykker under Øvre Gjøvik. I lista nedafor er noen av dem nevnt | |||
*Gjøvikenga (søndre) | |||
*Gjøvikenga (øvre) | |||
*Gjøvikstuggua | |||
*Hammerseng | |||
*Strand | |||
Rundt 1900 ble de første tomtene fradelt, blant annet [[Fredevik (villa på Gjøvik)|Fredevik]], som sakføreren og politikeren [[Johan Castberg]] kjøpte i 1897. Utparselleringa gikk relativt langsomt de første 50 åra; i 1950 var det 31 bruksnummer under garden. Det var først i andre halvdel av 1900-tallet at bolig- og næringsutbygginga på Øvre Gjøvik skjøt fart. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 28: | Linje 48: | ||
*[http://www.mjosmuseet.no/museene/eiktunet/gjovikloftet Mjøsmuseet: Hus nr. 9: Loftsbygning fra Øvre Gjøvik, Vardal, 1700-tallet] | *[http://www.mjosmuseet.no/museene/eiktunet/gjovikloftet Mjøsmuseet: Hus nr. 9: Loftsbygning fra Øvre Gjøvik, Vardal, 1700-tallet] | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1026. | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1026. | ||
*{{folketelling bosted land| | |1801|Vardal prestegjeld}} | *{{folketelling bosted land|bf01058259001272|Giøvig Øvre|1801|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{folketelling bosted land| | |1865|Vardal prestegjeld}} | *{{folketelling bosted land|bf01038067003378|Gjøvik øvre|1865|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{folketelling bosted land| | |1875|Vardal prestegjeld}} | *{{folketelling bosted land|bf01052097002703|Gjøvik, øvre|1875|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{folketelling bosted land| | |1900|Vardal herred}} | *{{folketelling bosted land|bf01037090000368|Gjøvik, øvre|1900|Vardal herred}} | ||
*{{folketelling bosted land| | |1910|Vardal herred}} | *{{folketelling bosted land|bf01036440005982|Gjøvik, øvre|1910|Vardal herred}} | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||