Anders Kristiansen (1882–1966)

Anders Kristiansen, født 7. juli 1882, død 10. februar 1966, lærer og klokker i Trondenes og Harstad. Yngst av åtte søsken vokste han først opp på Vestnes i Bjarkøy. Men da faren, fisker og småbruker Kristian Andersen, døde da han var 8 og moren, Ellen, f. Eriksdatter, døde da han var 16 år, bodde han mye hos sin eldste søster Antonette Benjaminsen i Horsevik. Han var gift med lærerinne Gina Wulff, Kasfjord. De hadde fem barn.

Først og fremst var Anders Kristiansen – eller bare «klokker Kristiansen», som han ble kalt – en avholdt og kunnskapsrik lærer ved Harstad barneskole. Men vil av mange også være husket som klokkeren med den kraftige, klangfulle og litt skjelvende stemmen. På grunn av sin personlighet og innlevelse i kirkelig opplesning og sang, ble han lagt merke til av alle som kom til Trondenes kirke eller til Bethel i Harstad. Klokkerstillingen hadde han i hele 29 år – fra 1924 til 1953.

Anders Kristiansen hadde en solid lærerutdannelse med grunnlag fra Tromsø lærerskole 1904. Siden tok kan kurs i norsk, gymnastikk, sang samt to pedagogiske kurs i Gøteborg i 1926 og 1932. Han var også i Oslo på kurs i fysikk og kjemi hos en overlærer Strøm.

Sin første lærerpost hadde han på Tjøtta i Helgeland fra 1904 til 1911. I 1911 kom han til Dale på Grytøya og var der til 1913, da han kom til Alvestad og var der til 1921. Samme året startet han sitt 31 årige virke som lærer ved Harstad barneskole.

Offentlige og private tillitsverv

Klokker i Trondenes fra 1924 til 1953.
Mangeårig medlem av Trondenes menighetsråd.
Medlem av Harstad ligningsnemnd.
Formann i Harstad lærerlag i 10 år, de siste fire år under okkupasjonen
Formann i Harstad kristelige ungdomsforening.
Formann i Sør-Troms fellesforening av det norske misjonsselskap.
Formann i Harstad huseierforening.
Kongens fortjenstmedalje med diplom 1952.
Æresmedlem av lærerlaget og kretslærerlaget.

Anekdote:

Kristiansen var kristen, venstremann, nynorskmann og avholdsmann, og stemte på denne måten bra til den litt fleipete tittelen «lærar og kyrkjesongar». Mange ble fristet til parodiere hans særegne stemmebruk, og det ble nok også fabrikkert noen anekdoter i den forbindelse. Her er en av dem:

Klokker Kristiansen og prost Ole K. Steinholt kom i drosje og skulle rekke en gudstjeneste, men Kristiansen måtte likevel få bilen til å stoppe mens han gikk inn på Bokladen. Her var det imidlertid mange kunder og ventetid. Da er det at klokkeren sniker litt i køen og bruker sin kraftige røst på denne måten: «Æ ska’ ha en pakke toalettpapir, men dokker må skynne dokker, for prosten sett ute og vente’.»