Anders Todal: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Tilleggsoppl.)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:


== Familie og barndomsmiljø ==
== Familie og barndomsmiljø ==
<onlyinclude>{{thumb høyre|12705crj Todalen (Aure).jpg|Frå [[Todalen (Aure)|Todalen]], grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2010)}}Han var fødd og oppvaksen i [[Todalen i Aure|Todalen]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1915 </onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2801&idx_id=2801&uid=ny&idx_side=-134 Ministerialbok for Åsen 1896–1918]</ref> <onlyinclude>med Anna Sofie Hove (1886–1970) frå [[Åsen kommune|Åsen]]. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|12705crj Todalen (Aure).jpg|Frå [[Todalen (Aure)|Todalen]], grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2010)}}Han var fødd og oppvaksen i [[Todalen i Aure|Todalen]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1915 </onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2801&idx_id=2801&uid=ny&idx_side=-134 Ministerialbok for Åsen 1896–1918]</ref> <onlyinclude>med Anna Sofie Hove (1886–1970) frå [[Åsen kommune|Åsen]]. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. </onlyinclude>


<onlyinclude>Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. </onlyinclude>
<onlyinclude>


<onlyinclude>På heimstaden var Anders Todal omgjeven av eit miljø sterkt prega av norskdomsidealisme, fråhaldssak, skyttarvesen og Venstre-politikk generelt, og han slutta sjølv til fulle opp om denne rørsla alt frå ungdommen av og livet ut. </onlyinclude> Svært mange av mennene i den næraste slekta var bygdepolitikarar, éin jamvel varamann til Stortinget. Morfaren, to av onklane og mannen til den eine tanta var ordførarar i Aure og [[Valsøyfjord]]. Slekta blir omtala som eit veritabelt dynasti.<ref>Orten, P.E. 2001, side 13</ref> Her må i høg grad medreknast skoledirektør og stortingsmann [[Anders Arnson Todal]] (1883-1956), som var fetter av Anders Andersson. Fleire i den same tette slekts- og nabokrinsen var underoffiserar, lensmenn, postopnarar og handelsmenn, altså med framståande posisjonar i bygdesamfunnet også utanom politikken.  
Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>På heimstaden var Anders Todal omgjeven av eit miljø sterkt prega av norskdomsidealisme, fråhaldssak, skyttarvesen og Venstre-politikk generelt, og han slutta sjølv til fulle opp om denne rørsla alt frå ungdommen av og livet ut. </onlyinclude> Svært mange av mennene i den næraste slekta var bygdepolitikarar, éin jamvel varamann til Stortinget. Morfaren, to av onklane og mannen til den eine tanta var ordførarar i Aure og [[Valsøyfjord]]. Slekta blir omtala som eit veritabelt dynasti.<ref>Orten, P.E. 2001, side 13</ref> Her må i høg grad medreknast skoledirektør og stortingsmann [[Anders Todal (1883–1956)|Anders Arnson Todal]] (1883-1956), som var fetter av Anders Andersson. Fleire i den same tette slekts- og nabokrinsen var underoffiserar, lensmenn, postopnarar og handelsmenn, altså med framståande posisjonar i bygdesamfunnet også utanom politikken.  


Bygda hadde mot slutten av 1800-talet fått samtalelag med eige utlånsbibliotek, og det vart skipa skyttarlag. Dertil var det misjonsforeiningar, fråhalds- og ungdomslag. Målsaka stod sterkt.
Bygda hadde mot slutten av 1800-talet fått samtalelag med eige utlånsbibliotek, og det vart skipa skyttarlag. Dertil var det misjonsforeiningar, fråhalds- og ungdomslag. Målsaka stod sterkt.
Linje 71: Linje 73:


*Løvlien, Astrid: ''Statsarkivet i Trondheim 1850-2000. En beretning''. (Riksarkivaren, skriftserie 10, 2000.)
*Løvlien, Astrid: ''Statsarkivet i Trondheim 1850-2000. En beretning''. (Riksarkivaren, skriftserie 10, 2000.)
*Orten, Per Eilert: «Statsarkivar Anders Andersson Todal», i ''[[Tu Aurgjelda|Tu Aurgjelda 2001]]'', årskrift utgjeve av [[Aure Historielag]].
*Orten, Per Eilert: «Statsarkivar Anders Andersson Todal», i ''[[Tu Aurgjelda|Tu Aurgjelda 2001]]'', årskrift utgjeve av [[Aure historielag]].
*Schmidt, Olaus:  [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701051?page=411 artikkel om Anders Andersson Todal] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' (1969).
*Schmidt, Olaus:  [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701051?page=411 artikkel om Anders Andersson Todal] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' (1969).
*Skrondal, A.:  «Anders Todal. (Minnetale [...])», i ''Det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger'', bind 36, 1963 s. 206-209.
*Skrondal, A.:  «Anders Todal. (Minnetale [...])», i ''Det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger'', bind 36, 1963 s. 206-209.
Linje 81: Linje 83:
{{DEFAULTSORT:Todal, Anders}}
{{DEFAULTSORT:Todal, Anders}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Aure kommune]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]