Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Adresseavisen forside 1940-04-12.JPG|Allerede få dager etter angrepet på Norge i 1940 var avisene prega av kunngjøringer fra tyskerne. Avisene ble ikke bare nekta å skrive det de ville, de måtte også trykke det okkupasjonsmyndighetene ville ha ut. Her ''Adresseavisen''s forside fra 12. april 1940.}} | ||
'''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk. | '''[[Aviser under andre verdenskrig]]''' er et tema som har mange sider. Okkupasjonsmyndighetene begynte raskt å sensurere pressen, og i løpet av krigen endra det norske avislandskapet seg betraktelig. Da krigen var over i 1945 var nær halvparten av de norske avisene borte. Det var også andre faktorer som spilte inn, ikke minst papirmangelen som førte til at avisenes omfang ble redusert betydelig. Vi fikk også [[den illegale pressen]], som brakte usensurerte nyheter ut til folk. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
==Grepet strammes== | ==Grepet strammes== | ||
I februar 1942 fikk Pressedirektoratet lov til å legge ned aviser eller erstatte redaktører og andre medarbeidere med NS-folk. Dette førte til at en rekke aviser, nå også de borgerlige som ikke fulgte nazistenes ønsker, ble nedlagt. Andre aviser fikk nye redaktør, blant annet ''[[Aftenposten]]'', [[Fredriksstad Blad]]'', [[Østlendingen]]'', [[Tønsbergs Blad]]'', ''[[Varden (avis)|Varden]]'', [[Porsgrunns Dagblad]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Morgenavisen]]'', ''[[Sunnmørsposten]]'', ''[[Adresseavisen]]'', [[Lofotposten]]'' og ''[[Tromsø (avis)|Tromsø]]''. Det var også flere mindre aviser, og særlig på [[Vestlandet]], som fikk NS-redaktører. Blant de største avisene som ble tvangsnedlagt eller som la ned selv for å unngå nazifisering kan nevnes ''[[Arbeiderbladet]]'', [[Dagbladet]]'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Gula Tidend]]''. | I februar 1942 fikk Pressedirektoratet lov til å legge ned aviser eller erstatte redaktører og andre medarbeidere med NS-folk. Dette førte til at en rekke aviser, nå også de borgerlige som ikke fulgte nazistenes ønsker, ble nedlagt. Andre aviser fikk nye redaktør, blant annet ''[[Aftenposten]]'', ''[[Fredriksstad Blad]]'', ''[[Østlendingen]]'', ''[[Tønsbergs Blad]]'', ''[[Varden (avis)|Varden]]'', ''[[Porsgrunns Dagblad]]'', ''[[Bergens Tidende]]'', ''[[Morgenavisen]]'', ''[[Sunnmørsposten]]'', ''[[Adresseavisen]]'', ''[[Lofotposten]]'' og ''[[Tromsø (avis)|Tromsø]]''. Det var også flere mindre aviser, og særlig på [[Vestlandet]], som fikk NS-redaktører. Blant de største avisene som ble tvangsnedlagt eller som la ned selv for å unngå nazifisering kan nevnes ''[[Arbeiderbladet]]'', ''[[Dagbladet]]'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Gula Tidend]]''. | ||
For Nasjonal Samling var partipolitikk en vederstyggelighet, og når avisene uansett skulle følge én linje anså de det som fornuftig å slå sammen aviser. Dette skjedde blant annet i [[Stavanger]], der venstreavisa ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og høyreavisa ''[[Stavangeren]]'' ble slått sammen til ''[[Stavanger Avis]]''; i [[Sandefjord]] ble høyreavisa ''[[Sandefjords Blad]]'' og venstreavisa ''[[Vestfold (avis)|Vestfold]]'' til ''[[Sandefjords Presse]]'' og i [[Larvik]] ble venstreavisa ''[[Østlands-Posten]]'' og arbeiderpartiavisa ''[[Nybrott]]'' til ''[[Larvik Dagblad]]''. | For Nasjonal Samling var partipolitikk en vederstyggelighet, og når avisene uansett skulle følge én linje anså de det som fornuftig å slå sammen aviser. Dette skjedde blant annet i [[Stavanger]], der venstreavisa ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og høyreavisa ''[[Stavangeren]]'' ble slått sammen til ''[[Stavanger Avis]]''; i [[Sandefjord]] ble høyreavisa ''[[Sandefjords Blad]]'' og venstreavisa ''[[Vestfold (avis)|Vestfold]]'' til ''[[Sandefjords Presse]]'' og i [[Larvik]] ble venstreavisa ''[[Østlands-Posten]]'' og arbeiderpartiavisa ''[[Nybrott]]'' til ''[[Larvik Dagblad]]''. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
==Den nazistiske pressen== | ==Den nazistiske pressen== | ||
{{thumb|Fritt Folk avishode 1942-10-24.JPG|''Fritt Folk'' var Nasjonal Samlings hovedorgan fra 1936 til 1945.}} | |||
{{utdypende artikkel|Den nazistiske pressen}} | {{utdypende artikkel|Den nazistiske pressen}} | ||
Nasjonal Samlings organ ''[[Fritt Folk]]'' er allerede nevnt; den hadde kommet ut siden 1936, og var ved krigsutbruddet ei lita avis for spesielt interesserte. Da ''Arbeiderbladet'' ble stoppa overtok ''Fritt Folk'' utstyret, og kunne dermed sette i gang en langt større produksjon. Trykkeriet, [[Arbeidernes Aktietrykkeri]], ble omorganisert til [[NS Rikstrykkeri]]. Opplaget skal ha kommet opp i 100 000, hvorav en svært høy andel var gratisabonnement. Trolig lå det faktiske gjennomsnittlige opplaget på rundt 20 000 eksemplarer. | Nasjonal Samlings organ ''[[Fritt Folk]]'' er allerede nevnt; den hadde kommet ut siden 1936, og var ved krigsutbruddet ei lita avis for spesielt interesserte. Da ''Arbeiderbladet'' ble stoppa overtok ''Fritt Folk'' utstyret, og kunne dermed sette i gang en langt større produksjon. Trykkeriet, [[Arbeidernes Aktietrykkeri]], ble omorganisert til [[NS Rikstrykkeri]]. Opplaget skal ha kommet opp i 100 000, hvorav en svært høy andel var gratisabonnement. Trolig lå det faktiske gjennomsnittlige opplaget på rundt 20 000 eksemplarer. | ||
| Linje 82: | Linje 81: | ||
NKPs avis ''[[Friheten (Oslo)|Friheten]]'' var i en helt spesiell posisjon. Den hadde under krigen blitt utgitt illegalt, og kunne ved frigjøringa fortsette som partiorgan, med trykking på [[Arbeidernes Aktietrykkeri]] som var tilbakelevert til ''Arbeiderbladet''. Samtidig var det slik at de fleste av partiets aviser aldri kom i gang igjen, slik at det etter krigen kom ut svært få lokale NKP-aviser. | NKPs avis ''[[Friheten (Oslo)|Friheten]]'' var i en helt spesiell posisjon. Den hadde under krigen blitt utgitt illegalt, og kunne ved frigjøringa fortsette som partiorgan, med trykking på [[Arbeidernes Aktietrykkeri]] som var tilbakelevert til ''Arbeiderbladet''. Samtidig var det slik at de fleste av partiets aviser aldri kom i gang igjen, slik at det etter krigen kom ut svært få lokale NKP-aviser. | ||
Aviser som hadde støtta okkupasjonsmakta frivillig ble nedlagt etter krigen. ''Dagsposten'' er nevnt; et annet eksempel er ''[[Tidens Tegn (avis)|]'', som er nevnt over som ei avis som hadde nazisympatier allerede før Hitler kom til makta. ''Tidens Tegn''s eiendom ble overtatt av den nyoppstarta ''[[Verdens Gang]]''. | Aviser som hadde støtta okkupasjonsmakta frivillig ble nedlagt etter krigen. ''Dagsposten'' er nevnt; et annet eksempel er ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', som er nevnt over som ei avis som hadde nazisympatier allerede før Hitler kom til makta. ''Tidens Tegn''s eiendom ble overtatt av den nyoppstarta ''[[Verdens Gang]]''. | ||
Selv om mange aviser prøvde å komme i gang igjen, var det vanskelig å få det til, og i 1950-åra kom en periode med nye nedleggelser. | Selv om mange aviser prøvde å komme i gang igjen, var det vanskelig å få det til, og i 1950-åra kom en periode med nye nedleggelser. | ||
| Linje 278: | Linje 277: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Birgit Christine Nissen]] | |[[Birgit Christine Nissen (1899–1945)|Birgit Christine Nissen]] | ||
|Journalist | |Journalist | ||
|''[[Norges Kvinner]]'' og ''[[Folket (avis)|Folket]]'' | |''[[Norges Kvinner]]'' og ''[[Folket (avis)|Folket]]'' | ||
| Linje 287: | Linje 286: | ||
| | | | ||
|Død etter konsentrasjonsleiropphold. | |Død etter konsentrasjonsleiropphold. | ||
| | |[[Fil:Birgit Christine Nissen Våre falne.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Erling Olav Pedersen (1899–1942)|Erling Olav Pedersen]] | |[[Erling Olav Pedersen (1899–1942)|Erling Olav Pedersen]] | ||
| Linje 350: | Linje 349: | ||
|[[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | |[[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | ||
|[[Halden kommune|Halden]] | |[[Halden kommune|Halden]] | ||
| | |Illegal presse/flyktningtransport | ||
|1942-03-04 | |1942-03-04 | ||
|Død i konsentrasjonsleir. | |Død i konsentrasjonsleir. | ||
| Linje 359: | Linje 358: | ||
|''[[Arbeideren]]'' | |''[[Arbeideren]]'' | ||
|1903-04-09 | |1903-04-09 | ||
|[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|1945 | |1945 | ||
| Linje 368: | Linje 367: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Dahl, Hans Fredrik (red.): ''Norsk presses historie. B.2. : Parti, presse og publikum 1880–1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112638078}}. | |||
* Dahl, Hans Fredrik (red.): ''Norsk presses historie. B.2. : Parti, presse og publikum 1880–1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010. {{ | |||
* {{WP-lenke|Norsk avishistorie|nb}}. | * {{WP-lenke|Norsk avishistorie|nb}}. | ||
* {{WP-lenke|Pressedirektoratet|nb}}. | * {{WP-lenke|Pressedirektoratet|nb}}. | ||
*Høeg, Tom Arbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 1 : Alfabetisk fortegnelse''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011424004}} | |||
*Høeg, Tom Harbo: ''Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi. 2 : Registerbind''. Utg. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011424003}} | |||
{{Forside|andre verdenskrig}} | |||
[[ | [[Kategori:Aviser]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{bm}} | |||