Bergsbrua (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{Thumb|Bergsbrua.jpg|Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i [[1926]] og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. |Gunnar Reppen 2007.}}</onlyinclude>

{{Thumb|Bergsbrua 1926.jpg|Bergsbrua under bygging i 1930.}}

<onlyinclude>'''[[Bergsbrua (Harstad)|Bergsbrua]]''' (Berg bru) i [[Harstad kommune]] ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]] (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i [[1931]]. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.

Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I [[1965]] ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i [[1982]] ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.</onlyinclude>

Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.

Alllerede i [[1805]] hadde gårdbruker Søren Normann ([[1753]]-[[1828]]), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg ([[1751]]-[[1814]]), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av [[1824]] ble deretter veg fra prestegården på Rå, [[Borkenes]] til [[Trondenes kirke]] – som en av fem vegstrekninger i [[Finnmarkens Amt]] - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. ([[1796]]-[[1837]]) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og [[Trondenes kommune|Trondenes]] under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra [[Grytøy (Harstad)|Grytlandet]] skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra [[Sama (Harstad)|Sama]] til [[Trondenes kirke]], og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.

 

*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie.'' Harstad 1958.

 

[[Kategori:Bruer]]

[[Kategori:Harstad kommune]]

{{F1}}

{{bm}}