Brennsrud (Asker gnr 9): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Brennsrud (Asker gnr 9)|Brennsrud]]''' er gårdsnr. 9 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navn Brennisruð, som kan bety sted som er ryddet ved brenning. På gården er det funnet øks og spydspiss av flint og det er registrert en gravrøys. To oldtidsveier går fra Brennsrud. Én krysser bekken mellom [[Brendsrudvannet (Asker)|Brendsrudvannet]] og [[Hogstadvannet (Asker)|Hogstadvannet]] og fører videre til [[Hogstad (gård i Asker)|Hogstad]], [[Haneval (navnegård i Asker)|Haneval]] og [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]]. En annen går langs Hogstadvannet og fører forbi [[Huken (Asker gnr 8/7)|Huken]] og [[Dæli (gård i Asker)|Dæli]] til [[Asker (navnegård i Asker)|Askergårdene]]. På gården ligger rester etter flere kalkovner.  
'''[[Brennsrud (Asker gnr 9)|Brennsrud]]''' er gårdsnr. 9 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navn Brennisruð, som kan bety sted som er ryddet ved brenning. På gården er det funnet øks og spydspiss av flint og det er registrert en gravrøys. To oldtidsveier går fra Brennsrud. Én krysser bekken mellom [[Brendsrudvannet]] og [[Hogstadvannet (Asker)|Hogstadvannet]] og fører videre til [[Hogstad (gård i Asker)|Hogstad]], [[Haneval (navnegård i Asker)|Haneval]] og [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]]. En annen går langs Hogstadvannet og fører forbi [[Huken (Asker gnr 8/7)|Huken]] og [[Dæli (gård i Asker)|Dæli]] til [[Asker (navnegård i Asker)|Askergårdene]]. På gården ligger rester etter flere kalkovner.  


I 1647 var gården krongods som [[Norges rikes kansler|Norges kanslerembete]] disponerte. Engebret var bruker. Gården kom i bondeeie i 1712 da Jan Jansøn kjøpte den og sønnene Ola og Jørgen hadde den etter ham. Matias Halstensøn og kona Siri Johannesdotter kjøpte gården i 1757. Som enke giftet hun seg med Jakob Jensøn, og deres etterslekt har fortsatt gården. Ungkaren Jens Jakobsen delte gården i 1882 i to bruk som hans søstersønner Hans og Andreas Eriksen fra Hagen (Haneval) fikk. Flere av bygningene er fra 1800-tallet.
I 1647 var gården krongods som [[Norges rikes kansler|Norges kanslerembete]] disponerte. Engebret var bruker. Gården kom i bondeeie i 1712 da Jan Jansøn kjøpte den og sønnene Ola og Jørgen hadde den etter ham. Matias Halstensøn og kona Siri Johannesdotter kjøpte gården i 1757. Som enke giftet hun seg med Jakob Jensøn, og deres etterslekt har fortsatt gården. Ungkaren Jens Jakobsen delte gården i 1882 i to bruk som hans søstersønner Hans og Andreas Eriksen fra Hagen (Haneval) fikk. Flere av bygningene er fra 1800-tallet.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer