Christian Dons (1886–1953): Forskjell mellom sideversjoner

m
typografi
(→‎Familie: pirk)
m (typografi)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Fredrik Christian Dons - oftest benevnt ''Christian Dons'' - var sønn av hospitalsforstander [[Johannes Albrecht Dons (1839–1921)|Johannes Albrecht Dons]] (1839-1921) og [[Johanne Marie Dons (1850–1943)|Johanne Marie Fleischer]] (1850-1943) og ble gift i 1916 med [[Inga Julie Margrethe Dons (1889–1936)|Inga Julie Margrethe Oppen]] (1889-1936). Blant søsknene var [[Henny Dons]] (1874-1966), som var lærer og misjonskvinne, og [[Hans Fleischer Dons]] (1882-1940), som var sjøoffiser og flypioner. Sønnen [[Johannes Albrecht Dons (1920–2009)|Johannes Dons]] (1920-2009) var geolog, mangeårig bestyrer av Mineralogisk-geologisk museum.
Fredrik Christian Dons oftest benevnt ''Christian Dons'' eller ''Chr. Dons'' – var sønn av hospitalsforstander [[Johannes Albrecht Dons (1839–1921)|Johannes Albrecht Dons]] (1839–1921) og [[Johanne Marie Dons (1850–1943)|Johanne Marie Fleischer]] (1850–1943) og ble gift i 1916 med [[Inga Julie Margrethe Dons (1889–1936)|Inga Julie Margrethe Oppen]] (1889–1936). Blant søsknene var [[Henny Dons]] (1874–1966), som var lærer og misjonskvinne, og [[Hans Fleischer Dons]] (1882–1940), som var sjøoffiser og flypioner. Sønnen [[Johannes Albrecht Dons (1920–2009)|Johannes Dons]] (1920–2009) var geolog, mangeårig bestyrer av Mineralogisk-geologisk museum.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 10: Linje 10:
Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.
Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.


Dons kom i kontakt med [[speiderbevegelsen]] under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i ''1. North London Troop'', som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller Gasmann]] (1872-1961), som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 
Dons kom i kontakt med [[speiderbevegelsen]] under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i ''1. North London Troop'', som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller Gasmann]] (1872–1961), som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 


Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Dons' daværende privatkontor i [[Simersgården]], Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945.
Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Dons' daværende privatkontor i [[Simersgården]], Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945.
Skribenter
434

redigeringer