Christian Dons (1886–1953): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Om Christian Dons, mest kjent som speiderleder)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Christian Dons (1886–1953)|Fredrik Christian Dons]]''' (født født 25. mars 1886 i [[Aker herred|Aker]], død 23. mars 1953) var opprinnelig forretningsmann, senere ansatt i ledende stillinger i [[Norges Bank]]. Han var også en markant speiderleder. Sammen med [[Hans Møller Gasmann]] stiftet han Norsk Speidergutt-Forbund i 1911 og var forbundets første speidersjef  fram til 1920.
{{thumb|Christian Dons foto.jpg|Christian Dons.|Faksimile fra Wiig (1950): ''Minner og tradisjoner. 1. Oslo speidertropp gjennom 40 år''}}
'''[[Christian Dons (1886–1953)|Fredrik ''Christian'' Dons]]''' (født 25. mars 1886 i [[Kristiania]], død 23. mars 1953) var opprinnelig forretningsmann, senere ansatt i ledende stillinger i [[Norges Bank]]. Han var også en markant speiderleder. Sammen med [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller Gasmann]] stiftet han Norsk Speidergutt-Forbund i 1911 og var forbundets første speidersjef  fram til 1920.


== Familie ==
== Familie ==
Fredrik Christian Dons - oftest benevnt ''Christian Dons'' - var sønn hospitalsforstander Johannes Albrecht Dons (1839-1921) og Johanne Marie Fleischer (1850-1943) og ble gift i 1916 med Inga Julie Margrethe Oppen (1889-1936). Blant søsknene var [[Henny Dons]] (1874-1966), som var lærer og misjonskvinne, [[Hans Fleischer Dons]] (1882-1940), som var sjøoffiser og flypioner.
Fredrik Christian Dons oftest benevnt ''Christian Dons'' eller ''Chr. Dons'' – var sønn av hospitalsforstander [[Johannes Albrecht Dons (1839–1921)|Johannes Albrecht Dons]] (1839–1921) og [[Johanne Marie Dons (1850–1943)|Johanne Marie Fleischer]] (1850–1943) og ble gift i 1916 med [[Inga Julie Margrethe Dons (1889–1936)|Inga Julie Margrethe Oppen]] (1889–1936). Blant søsknene var [[Henny Dons]] (1874–1966), som var lærer og misjonskvinne, og [[Hans Fleischer Dons]] (1882–1940), som var sjøoffiser og flypioner. Sønnen [[Johannes Albrecht Dons (1920–2009)|Johannes Dons]] (1920–2009) var geolog, mangeårig bestyrer av Mineralogisk-geologisk museum.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Christian Dons var ansatt i ulike firmaer i Norge og Storbritannia før han sammen med broren Eivind etablerte forretningen «Brødrene Dons» i 1910. Fra 1916 drev han forretningen alene. 
Christian Dons var ansatt i ulike firmaer i Norge og Storbritannia før han sammen med broren Eivind etablerte forretningen «Brødrene Dons» i 1910, som blant annet drev med import. Fra 1916 drev han forretningen alene. 


Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.
Dons var sekretær i Industriforsyningsdepartementet fra 1917 og var kontorsjef samme sted 1919-1921. Fra 1922 var han avdelingssjef i Norges Bank (økonomiavdelingen), kontorsjef samme sted fra 1945. Hans arbeidsfelt var i hovedsak personale og bygninger.


Dons kom i kontakt med speiderbevegelsen under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i ''1. North London Troop'', som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons [[Hans Møller Gasmann]], som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 
Dons kom i kontakt med [[speiderbevegelsen]] under et opphold i Storbritannia i 1909. Han var der med i ''1. North London Troop'', som ble drevet av Lord Kitchener. Dons tok med seg speider-ideen hjem, hvor han i 1910 stiftet 1. Kristiania tropp. Våren 1911 møtte Dons [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)|Hans Møller Gasmann]] (1872–1961), som hadde startet 2. Kristiania tropp på Frogner. De to ble enige om å stifte en forening, som ble til Norsk Speidergutt-Forbund. Forbundet var bygget på originale ideene til speiderlederen Baden-Powell, til forskjell fra et annet forsøk på etablering av speiderbevegelsen i Norge, som rittmester James Grøttum sto bak i 1909. 


Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945. Dons daværende privatkontor i [[Simersgården]], Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. 
Norsk Speidergutt-Forbund fikk raskt stor utbredelse over hele landet og ble det dominerende norske speiderforbundet. Dons ble etter stiftelsen i 1911 den første nasjonale speidersjefen, med Møller Gasmann som visesjef. Dons' daværende privatkontor i [[Simersgården]], Grev Wedels plass 4 i Kristiania, ble brukt som forbundskontor. Fra 1920 overtok Møller Gasmann, som innehadde vervet helt til 1945.


Dons var også sekretær og kasserer i Det norske Misjonsselskapet og medlem av Norsk Misjonsråd. Han var medlem av Ullern menighetsråd fra 1927, formann 1935-1943. Han var kirkeverge i Ullern 1945-148, og skrev Ullern kirkes festskrift ved 50-årsjubileet i 1953. Etter sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 var Dons formann i Oslo menigheters fellesråd.
Dons var også sekretær og kasserer i Det norske Misjonsselskapet og medlem av Norsk Misjonsråd. Han var medlem av Ullern menighetsråd fra 1927, formann 1935-1943. Han var kirkeverge i Ullern 1945-148, og skrev Ullern kirkes festskrift ved 50-årsjubileet i 1953. Etter sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 var Dons formann i Oslo menigheters fellesråd.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
I et minneord over Christian Dons i Aftenposten 30. mars 1953, signert W. A. Wiig, ble han beskrevet slik (utdrag):
{{thumb|Christian Dons familiegrav Ullern.jpg|Christian Dons er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
I et minneord over Christian Dons i ''Aftenposten'' 30. mars 1953, signert W. A. Wiig, ble han beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Under et opphold i London 1909 kom Chr. Dons i kontakt med speiderbevegelsen og forstod at dette måtte være noe for norske gutter. ...  Idag kjenner alle speiderbevegelsen, men det var ikke sånn den gang i 1910 og årene utover, men det var en sterk mann som stod som leder, og bevegelsen vokste seg stor og livskraftig.  ... Speidersaken i Norge følger denne linje. En riktig og enkel vei i en komplisert verden. Speidere i alle årsklasser fulgte Chr. Dons på hans siste ferd fra Ullern kirke til graven. Da speiderbannerne senket seg over kirsten, var det en hilsen fra norsk ungdom som i takknemlighet gav sitt farvel.}}
{{sitat|Under et opphold i London 1909 kom Chr. Dons i kontakt med speiderbevegelsen og forstod at dette måtte være noe for norske gutter. ...  Idag kjenner alle speiderbevegelsen, men det var ikke sånn den gang i 1910 og årene utover, men det var en sterk mann som stod som leder, og bevegelsen vokste seg stor og livskraftig.  ... Speidersaken i Norge følger denne linje. En riktig og enkel vei i en komplisert verden. Speidere i alle årsklasser fulgte Chr. Dons på hans siste ferd fra Ullern kirke til graven. Da speiderbannerne senket seg over kisten, var det en hilsen fra norsk ungdom som i takknemlighet gav sitt farvel.}}


I 1955 reiste Norsk Speidergutt-Forbund en bauta over Christian Dons på Haukåsen i Østmarka ved stien på høyden mellom Sarabråten og Hauktjern ("Donsbautaen"), med en sokkel bygget opp av stein fra hele landet. 
I 1955 reiste Norsk Speidergutt-Forbund en bauta over Christian Dons på Haukåsen i Østmarka, ved stien på høyden mellom Sarabråten og Hauktjern («[[Donsbautaen]]»), med en sokkel bygget opp av stein fra hele landet. 


Christian Dons er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.
Christian Dons er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.
Linje 30: Linje 32:
*"Dons. Norske del av slekten Dons''. Utg. [L. Dons]. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022100028}}.
*"Dons. Norske del av slekten Dons''. Utg. [L. Dons]. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022100028}}.
*''«Christian Dons» (minneord). Aftenposten 1953.03.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19530330_94_150_2}}.
*''«Christian Dons» (minneord). Aftenposten 1953.03.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19530330_94_150_2}}.
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045101523 «Fredrik Christian Dons» i folketellingen for Kristiania for 1900].
*{{Hbr1-1|pf01052721120177|Christian Dons}}.


{{DEFAULTSORT:Dons,Christian}}
{{DEFAULTSORT:Dons,Christian}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
Linje 39: Linje 44:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bankfolk]]
[[Kategori:Bankfolk]]
[[Kategori:Kirkeverger]]