Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|3482 Oslo - Slottet, Tivoli - no-nb digifoto 20151217 00077 bldsa PK05593.jpg|Tivoliområdet med [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] rett til venstre for [[Nationaltheatret]], [[Tivolihaven]] langs [[Filosofgangen]], bygårdene i [[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] nede til venstre og [[Cirkusbygningen]] over denne i venstre bildekant.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1927-1935}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|3482 Oslo - Slottet, Tivoli - no-nb digifoto 20151217 00077 bldsa PK05593.jpg|Tivoliområdet med [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] rett til venstre for [[Nationaltheatret]], [[Tivolihaven]] langs [[Filosofgangen]], bygårdene i [[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] nede til venstre og [[Cirkusbygningen]] over denne i venstre bildekant med sommerpajongen som huset [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]] med det påbygde mølletårnet midt på bildet.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1927-1935}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Pipervika 1900.jpg|Tivoli avmerket på et kart fra 1900, med det nybyggede [[Nationaltheatret]] som nærmeste nabo.|[[Oslo byarkiv]]}} | {{thumb|Pipervika 1900.jpg|Tivoli avmerket på et kart fra 1900, med det nybyggede [[Nationaltheatret]] som nærmeste nabo.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Christiania Tivoli]]''' var et forlystelsesområde i [[Pipervika]] i [[Oslo]] som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til | <onlyinclude>'''[[Christiania Tivoli]]''' var et forlystelsesområde i [[Pipervika]] i [[Oslo]] som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning. | ||
Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag. | Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag. | ||
Anlegget lå på et rundt 20 [[dekar]] stor område mellom [[Studenterlunden]]/[[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]]/[[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] og [[Filosofgangen]], og ble revet i forbindelse med saneringen av [[Pipervika]] og bygging av [[Oslo rådhus]] fra 1931. Tivolis siste ordinære sesong var i 1934, og den siste bygningen ble revet i 1937. | Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid.</onlyinclude> | ||
Anlegget lå på et rundt 20 [[dekar]] stor område mellom [[Studenterlunden]]/[[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]]/[[Vinkelgaten (Pipervika)|Vinkelgaten]] og [[Filosofgangen]], og ble revet i forbindelse med saneringen av [[Pipervika]] og bygging av [[Oslo rådhus]] fra 1931. Tivolis siste ordinære sesong var i 1934, og den siste bygningen ble revet i 1937. | |||
==Opprinnelsen == | ==Opprinnelsen == | ||
{{thumb|Klingenberg | {{thumb|Klingenberg 1868.jpg|Den eldste restauranten på toppen av den lille høyden på Klingenberg, brant i 1888 og erstattet av en restaurant og bodega.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1868/1869}} | ||
{{Utdypende artikkel|Klingenberg (strøk)}} | {{Utdypende artikkel|Klingenberg (strøk)}} | ||
Tivoli var en videreutvikling av [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] hvor det siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon med vertshus og skjenkestue. Denne er blant annet omtalt i 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest. I omtalen tyder det på at det var et ganske røft klientell som kunne vanke der, og det hadde dårlig rykte. Borgerskapet lå unna stedet og assosierte det med bråk, fyll og kriminalitet, senere også prostitusjon. | Tivoli var en videreutvikling av [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] hvor det siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon med vertshus og skjenkestue. Denne er blant annet omtalt i 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest. I omtalen tyder det på at det var et ganske røft klientell som kunne vanke der, og det hadde dårlig rykte. Borgerskapet lå unna stedet og assosierte det med bråk, fyll og kriminalitet, senere også prostitusjon. | ||
Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal, den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) stod bak byggingen av disse. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. I 1849 kjøpte tyske [[Jacob Sandelin]] anlegget og utviklet hagen med spaserveier, kulørte lykter og paviljonger med uteservering. | Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen [[Apollo-Salongen]] bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal, den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) stod bak byggingen av disse. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. I 1849 kjøpte tyske [[Jacob Sandelin]] anlegget og utviklet hagen med spaserveier, kulørte lykter og paviljonger med uteservering. | ||
På 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 dekar, men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | På 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 dekar, men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
Blant hans viktigste tiltak var nok å få bygget om den gamle Klingenberg Festsal fra 1830-årene til [[Tivoli Theater]]. Denne skiftet navn ettersom hvilket ensemble som brukte det, som [[Tivoli Opera]], [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]], [[Secondteatret]], [[Theatre Moderne]] og [[Chat Noir]]. | Blant hans viktigste tiltak var nok å få bygget om den gamle Klingenberg Festsal fra 1830-årene til [[Tivoli Theater]]. Denne skiftet navn ettersom hvilket ensemble som brukte det, som [[Tivoli Opera]], [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]], [[Secondteatret]], [[Theatre Moderne]] og [[Chat Noir]]. | ||
Tivander brakte internasjonal populærkultur til Kristiania, og den runde og joviale Tivander skal ha vært den mest populære svensken i Norge i unionstiden. | Tivander brakte internasjonal populærkultur til Kristiania, og den runde og joviale Tivander skal ha vært den mest populære svensken i Norge i unionstiden. Imidlertid utgjorde ikke hovedstadens dannete elite et tilstrekkelig stort publikum til å kunne utgjøre et økonomisk stabilt publikumsgrunnlag. Men hans gode navn og rykte ble heller ikke ødelagt av at han allerede etter to år gikk konkurs da inntjeningen ikke var tilstrekkelig for å dekke de store investeringene. | ||
== Jacobsen == | == Jacobsen == | ||
| Linje 83: | Linje 85: | ||
== Tilbud == | == Tilbud == | ||
{{thumb|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg|Cirkusbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' (som også hadde åpningsforetillingen 15. mars 1890) før den rives i 1935/1936. Bygningen lå på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]], men saneringen av [[Pipervika]] er allerede kommet langt, og ble liggende i det nye gateløpet til daværende [[Roald Amundsens gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]], i dag [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] som ble opparbeidet fem år tidligere. På tomta lå tidligere Klingenberg teater, og [[Klingenberg kino]] åpnet i 1938 på de bakre deler av tomta. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | {{thumb|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg|Cirkusbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' (som også hadde åpningsforetillingen 15. mars 1890) før den rives i 1935/1936. Bygningen lå på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]], men saneringen av [[Pipervika]] er allerede kommet langt, og ble liggende i det nye gateløpet til daværende [[Roald Amundsens gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]], i dag [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] som ble opparbeidet fem år tidligere. På tomta lå tidligere Klingenberg teater, og [[Klingenberg kino]] åpnet i 1938 på de bakre deler av tomta. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | ||
{{thumb|Florasalongen.jpg|Maleri fra [[Apollo-Salongen]]/[[Florasalongen]]|[[Oslo Museum]]|ant. 1880}} | |||
Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Om vinteren foregikk alle aktivitetene i Tivoli innendørs, men [[Tivolihaven]] åpnet i midten av mai hvert år med utendørs servering og friluftscene. | Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Om vinteren foregikk alle aktivitetene i Tivoli innendørs, men [[Tivolihaven]] åpnet i midten av mai hvert år med utendørs servering og friluftscene. | ||
| Linje 96: | Linje 99: | ||
* Tivoli Teater, varietéteater (1892) | * Tivoli Teater, varietéteater (1892) | ||
* [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]] (1893–1896) | * [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan Teatret]] (1893–1896) | ||
* [[Olaus | * [[Olaus Olsens Theaterselskab]] (1897) | ||
* [[Secondteatret]] (1899–1901) | * [[Secondteatret]] (1899–1901) | ||
* Ulike ensembler med enkeltproduksjoner (1901-1913), blant dem | * Ulike ensembler med enkeltproduksjoner (1901-1913), blant dem | ||
| Linje 109: | Linje 112: | ||
=== Portbygningen === | === Portbygningen === | ||
{{thumb|Chat Noirs første lokale.jpg|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]|1913-1919}} | |||
{{utdypende artikkel|Portbygningen (Christiania Tivoli)}} | {{utdypende artikkel|Portbygningen (Christiania Tivoli)}} | ||
Oppført 1890, ark. [[Ove Ekman]], med wienerrestaurant og uteservering mot Stortingsgata. Biljardsalong og stor spisesal i andre etasje. | Oppført 1890, ark. [[Ove Ekman]], med wienerrestaurant og uteservering mot Stortingsgata. Biljardsalong og stor spisesal i andre etasje. | ||
| Linje 127: | Linje 131: | ||
=== Annet === | === Annet === | ||
* [[ | * [[Florasalongen]] fra 1877, tidligere [[Apollo-salongen]] fra 1830-tallet | ||
* [[Opera Comique]], drevet 1918-1921 i det nybygde [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 16 av Benno Singer. | * [[Opera Comique]], drevet 1918-1921 i det nybygde [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 16 av Benno Singer. | ||
* [[Raadhus-Biografen]], inngang fra [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]], kino driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. | * [[Raadhus-Biografen]], inngang fra [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] 12, kino innredet i den gamle festsalen fra 1917, driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. | ||
== Nedleggelse == | == Nedleggelse == | ||
| Linje 162: | Linje 166: | ||
Fil:Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivoli til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | Fil:Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivoli til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
Fil:Klingenberg port.jpg|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før Tivander etablerte Tivoli.{{byline|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | Fil:Klingenberg port.jpg|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før Tivander etablerte Tivoli.{{byline|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | ||
123 Oslo. Piperviken med rådhuset under opføring. Flyvefoto Widerøe & Bjørneby - no-nb digifoto 20151020 00081 bldsa PK05046.jpg|Pipervika og Tivoli under riving, anleggsplassen for rådhuset midt i bildet. {{byline|Widerøe}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 171: | Linje 176: | ||
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo | * [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo | ||
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=151}} | * Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=151}} | ||
* Braaten, Lars Thomas: ''Filmen kommer til Kristiania''. Utg. Oslo kinematografer. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051006145}} | |||
{{Artikkelkoord|59.91368|N|10.73491|Ø}} <!-- Portbygningen --> | {{Artikkelkoord|59.91368|N|10.73491|Ø}} <!-- Portbygningen --> | ||