Den trondhjemske mysostrører: Forskjell mellom sideversjoner

Satt inn illustrasjon
(Kat)
(Satt inn illustrasjon)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
[[Bilde:Den trondhjemske mysostrører.jpg|thumb|Den trondhjemske mysostrører(skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen)]]
'''[[Den trondhjemske mysostrører]]''' kan vi trygt si kom på tegnebrettet som en følge av erfaring og ønske om større framdrift i meieriet som oppfinneren hadde lagt grunnlaget for noen år før. Oppfinneren, eller rettere konstruktøren var ingeniør og eier av By gård,  [[Jakob Skavlan Gram d.y.]] (1850-1930). Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i [[Gøteborg]]. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg.  
'''[[Den trondhjemske mysostrører]]''' kan vi trygt si kom på tegnebrettet som en følge av erfaring og ønske om større framdrift i meieriet som oppfinneren hadde lagt grunnlaget for noen år før. Oppfinneren, eller rettere konstruktøren var ingeniør og eier av By gård,  [[Jakob Skavlan Gram d.y.]] (1850-1930). Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i [[Gøteborg]]. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg.  
På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra [[1840]], og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren [[J. Hyber]] sto for driften av fra [[1859]] til [[1869]]. Og Nota Bene; denne sveitseren var fra [[Sveits]]! I følge [[Eivind Wekre]]s opptegnelser om [[Binde meieri]] skal årsberetningen for 1875 fra [[Selskapet for Norges Vel]] inneholde en passus om at meierimester [[John Bruseth]] var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden , samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig , hvortil tegninger senere er utarbeidet». Wekre konkluderer likevel med at planene neppe ble realisert, noe han grunngir med at [[Steinkjer meieri]] startet opp to år seinere. Og som for å konfirmere begrunnelsen får vi også vite at det var Jakob Skavlan Gram d.y. som sto i spissen for det store prosjektet med å få i gang meieriet på [[Steinkjer]].
På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra [[1840]], og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren [[J. Hyber]] sto for driften av fra [[1859]] til [[1869]]. Og Nota Bene; denne sveitseren var fra [[Sveits]]! I følge [[Eivind Wekre]]s opptegnelser om [[Binde meieri]] skal årsberetningen for 1875 fra [[Selskapet for Norges Vel]] inneholde en passus om at meierimester [[John Bruseth]] var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden , samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig , hvortil tegninger senere er utarbeidet». Wekre konkluderer likevel med at planene neppe ble realisert, noe han grunngir med at [[Steinkjer meieri]] startet opp to år seinere. Og som for å konfirmere begrunnelsen får vi også vite at det var Jakob Skavlan Gram d.y. som sto i spissen for det store prosjektet med å få i gang meieriet på [[Steinkjer]].
Skribenter
53 309

redigeringer