Den trondhjemske mysostrører: Forskjell mellom sideversjoner

Det skal ha vært «Petter smed»; Peter Larsen som var født på [[Manem]] på [[Sandvollan]] som laget prototypen på landets første dampdrevne mysostrører. Larsen var en anerkjent smed, som hadde oppført egen gård i Sverres gate på Sørsia, Steinkjer hvor han drev sitt handverk fra omkring [[1869]] til henimot [[1880]], da han emigrerte til Amerika. Dette er det den mangesidige marinezoolog og Stodbygg O. Nordgaard som forteller i bygdeboka om [[Stod]] fra [[1920]]. [[Ole Nordgaard]] (1862-1931) var en mann med usedvanlig brede kunnskaper innen flere vitenskaper. I perioden [[1906]] til [[1931]] var han konservator ved [[Det kongelige Vitenskabers Selskabs Museum]] og bestyrer ved [[Trondhjems biologiske stasjon]]. [[Eivind Wekre]] som skrev beretningen om [[Binde meieri]], forteller også at den første røreren ble framstilt av smed Petter Larsen på Steinkjer, men det fortelles også at senere tok andre verksteder opp fabrikasjonen. Wekre forteller ellers at røreren var i bruk ved flere meierier på [[Innherred]].

Men, nå vet vi ikke om det var Peter Larsen som laget dampmaskinen som skulle drive verket i mysostrøreren. Det kan det like gjerne ha vært andre som har gjort. Men på den andre siden så ble det ikke etablert noe mekanisk verksted i Steinkjer før i [[1885]]. Da etablerte ingeniør Viken [[Stenkjær Mekaniske Verksted]], som vi kan tenke oss var i stand til å produsere den fornødne dampmaskina. Likevel kan det også ha vært slik at ingeniør Skavlan Gram har fått bygd eller kjøpt dampmaskinen hos eller via sin onkel, konsul [[Hans Thomas Knudtzon Gram]] i [[Trondheim]]. Men når Wekre forteller oss at andre verksteder overtok produksjonen, kan det samtidig indikere at også rørerens dampmaskin ble produsert av Larsen i Sverres gate på Sørsia i Steinkjer.  

== Mysostproduksjon på Innherred ==

Det finnes opptegnelser på at det allerede fra [[1850]]-tallet var en ikke uvesentlig industriell produksjon av mysost på Innherred. By bruks gårdsmeieri ble anlagt av [[David Andreas Gram d.y.]] så tidlig som i [[1847]]. Men det var nok sveitseren [[J. Huber]], som bygde opp det en kan kalle en industriell meieriproduksjon. Huber var ansatt på By fra [[1859]]. Omfanget av produksjonen på By ble omtrent dobbelt så stor som den ved [[Rein kloster]] ble, som fra [[1868]] huset det nordenfjelskes første meieriskole.