Eidsivating lagmannsrett: Forskjell mellom sideversjoner
(Oppdatering) |
(korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Eidsivating lagmannsrett]]''' er ankedomstol for [[Innlandet fylke|Innlandet]] og de delene av [[Romerike]] i [[Viken fylke|Viken]] som sokner til [[Øvre Romerike tingrett]] og [[Nedre Romerike tingrett]]. Lagmannsretten har tilhold i [[Hamar tinghus]]. | '''[[Eidsivating lagmannsrett]]''' er ankedomstol for [[Innlandet fylke|Innlandet]] og de delene av [[Romerike]] i [[Viken fylke|Viken]] som sokner til [[Øvre Romerike tingrett]] og [[Nedre Romerike tingrett]]. Lagmannsretten har tilhold i [[Hamar tinghus]]. | ||
Fram til 1. august 1995 hadde Eidsivating også ansvaret for [[Oslo]] og hele de daværende fylkene [[Akershus]], [[Østfold]] og [[Buskerud]]. Den holdt da til i [[Oslo tinghus]]. Lagmannsretten ble så delt i Eidsivating og [[Borgarting lagmannsrett]]. Siden navnet [[Eidsivatinget|Eidsivating]] kommer fra lagtinget for området rundt [[Mjøsa]], med sete på [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i [[Vang på Hedmarken]] og fra tidlig middelalder på [[Eidsvoll]], var det naturlig at dette navnet ble brukt av domstolen som ble lagt til Hamar, mens domstolen i Oslo tok navnet Borgarting. Den norrøne | Fram til 1. august 1995 hadde Eidsivating også ansvaret for [[Oslo]] og hele de daværende fylkene [[Akershus]], [[Østfold]] og [[Buskerud]]. Den holdt da til i [[Oslo tinghus]]. Lagmannsretten ble så delt i Eidsivating og [[Borgarting lagmannsrett]]. Siden navnet [[Eidsivatinget|Eidsivating]] kommer fra lagtinget for området rundt [[Mjøsa]], med sete på [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i [[Vang på Hedmarken]] og fra tidlig middelalder på [[Eidsvoll]], var det naturlig at dette navnet ble brukt av domstolen som ble lagt til Hamar, mens domstolen i Oslo tok navnet Borgarting. Den norrøne formen av navnet var ''Heiðsævisþing'', som viser til ''Heiðsær''. det norrøne navnet på Mjøsa. | ||
I historisk sammenheng er det viktig å være oppmerksom på denne delinga av domstolen, da man fram til 1995 må forholde seg til Eidsivating lagmannsrett som domstol for et langt større område enn i dag. | I historisk sammenheng er det viktig å være oppmerksom på denne delinga av domstolen, da man fram til 1995 må forholde seg til Eidsivating lagmannsrett som domstol for et langt større område enn i dag. | ||
Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 12:45
Eidsivating lagmannsrett er ankedomstol for Innlandet og de delene av Romerike i Viken som sokner til Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett. Lagmannsretten har tilhold i Hamar tinghus.
Fram til 1. august 1995 hadde Eidsivating også ansvaret for Oslo og hele de daværende fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Den holdt da til i Oslo tinghus. Lagmannsretten ble så delt i Eidsivating og Borgarting lagmannsrett. Siden navnet Eidsivating kommer fra lagtinget for området rundt Mjøsa, med sete på Åker i Vang på Hedmarken og fra tidlig middelalder på Eidsvoll, var det naturlig at dette navnet ble brukt av domstolen som ble lagt til Hamar, mens domstolen i Oslo tok navnet Borgarting. Den norrøne formen av navnet var Heiðsævisþing, som viser til Heiðsær. det norrøne navnet på Mjøsa.
I historisk sammenheng er det viktig å være oppmerksom på denne delinga av domstolen, da man fram til 1995 må forholde seg til Eidsivating lagmannsrett som domstol for et langt større område enn i dag.
Tingrettskretsene som har Eidsivating lagmannsrett som andreinstansdomstol er:
- Gjøvik tingrett, Gjøvik.
- Glåmdal tingrett, Kongsvinger.
- Hedmarken tingrett, Hamar.
- Nedre Romerike tingrett, Lillestrøm.
- Nord-Gudbrandsdal tingrett, Vågå.
- Nord-Østerdal tingrett, Tynset.
- Sør-Gudbrandsdal ringrett, Lillehammer.
- Sør-Østerdal tingrett, Elverum.
- Valdres tingrett, Fagernes.
- Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll.