323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Harald Antonius Mørk.jpg|[[Harald Antonius Mørk|Harald A. Mørk]] (1873-1942), banens første direktør og satt fram til 1940.|[[Oslo Museum]]|1930-1935}} | {{thumb|Harald Antonius Mørk.jpg|[[Harald Antonius Mørk|Harald A. Mørk]] (1873-1942), banens første direktør og satt fram til 1940.|[[Oslo Museum]]|1930-1935}} | ||
{{thumb|Ljabru med vogn 1014.png|[[Ljabru holdeplass]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]|1974}} | |||
Byggingen ble igangsatt i august 1914, og den første turen med passasjerer gikk [[11. juni]] [[1917]] fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som fra [[1900]] hadde gått over til elektrisk drift og gikk videre derfra via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital. Etter de første ukene med prøvekjøring, hvor blant annet avgangshyppighet og mengde materiell variert, ble banen offisielt åpnet og satt i ordinær rutetrafikk fra 1. juli 1917. Denne sommeren gikk banen med avgangsintervaller hvert 30. minutt, men dette ble allerede samme høst økt til avganger hvert 15. minutt. Dette var en regelmessighet som holdt seg helt til 1965. | Byggingen ble igangsatt i august 1914, og den første turen med passasjerer gikk [[11. juni]] [[1917]] fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som fra [[1900]] hadde gått over til elektrisk drift og gikk videre derfra via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital. Etter de første ukene med prøvekjøring, hvor blant annet avgangshyppighet og mengde materiell variert, ble banen offisielt åpnet og satt i ordinær rutetrafikk fra 1. juli 1917. Denne sommeren gikk banen med avgangsintervaller hvert 30. minutt, men dette ble allerede samme høst økt til avganger hvert 15. minutt. Dette var en regelmessighet som holdt seg helt til 1965. | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
Strekningen fra Gamlebyen til Sæter var på 5,6 kilometer. Den sterke stigningen på strekningen opp til [[Nordstrandshøgda]] gjorde at ble driftsspenningen på linjen satt til 1200 volt i motsetning til 600 volt i resten av byen. Dette gjorde at Ekebergbanens vogner kunne kjøre på byens øvrige nett, men ikke omvendt. | Strekningen fra Gamlebyen til Sæter var på 5,6 kilometer. Den sterke stigningen på strekningen opp til [[Nordstrandshøgda]] gjorde at ble driftsspenningen på linjen satt til 1200 volt i motsetning til 600 volt i resten av byen. Dette gjorde at Ekebergbanens vogner kunne kjøre på byens øvrige nett, men ikke omvendt. | ||
I [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] ved bunnen av [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] var det en forholdsvis lang «dødseksjon» på kjøreledningen uten strøm som skilte 600 V fra 1200 V spenning. Ekebergbanens vogner kunne tillate seg å ha større hastighet når de skulle passere sporvekselen i innkjøringen til vendesløyfen i Gamlebyen da de like etter måtte forsere dødseseksjonen. Etter reglementet skulle en motveksel passeres med sakte fart, men ved hjelp av dobbeltsporet kunne man tillate at trikken som skulle passere dødseksjonen kunne ha større hastighet | I [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] ved bunnen av [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] var det en forholdsvis lang «dødseksjon» på kjøreledningen uten strøm som skilte 600 V fra 1200 V spenning. Ekebergbanens vogner kunne tillate seg å ha større hastighet når de skulle passere sporvekselen i innkjøringen til vendesløyfen i Gamlebyen da de like etter måtte forsere dødseseksjonen. Etter reglementet skulle en motveksel passeres med sakte fart, men ved hjelp av dobbeltsporet kunne man tillate at trikken som skulle passere dødseksjonen kunne ha større hastighet og slik ha fart nok til å forsere dødseksjonen og «rekke over». | ||
Denne eksisterte fram til 1974 da hele banen ble bygget om til 600 V i forbindelse at banen ble forlenget til [[Jar (Bærum)|Jar]]. | Denne eksisterte fram til 1974 da hele banen ble bygget om til 600 V i forbindelse at banen ble forlenget til [[Jar (Bærum)|Jar]]. | ||
| Linje 53: | Linje 54: | ||
I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet. | I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet. | ||
De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta. | De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. Underveis var [[Ekebergparken holdeplass]] og [[Smedstua holdeplass]]. På [[Simensbråten holdeplass|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta. | ||
Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]]. | Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]]. | ||
| Linje 64: | Linje 65: | ||
Det ble bråk da planen om en trikkebane til Lambertseter kom opp, lokalt ble det hevdet at dette var et løftebrudd å bygge en ny bane et annet sted før Ekebergbanen ble utvidet som hele tiden var forutsatt. Kommunen bevilget midler til en utvidelse, som imidlertid ble noe forsinket som følge av krigsutbruddet. Men sommeren 1940 var anleggsarbeidet i gang. | Det ble bråk da planen om en trikkebane til Lambertseter kom opp, lokalt ble det hevdet at dette var et løftebrudd å bygge en ny bane et annet sted før Ekebergbanen ble utvidet som hele tiden var forutsatt. Kommunen bevilget midler til en utvidelse, som imidlertid ble noe forsinket som følge av krigsutbruddet. Men sommeren 1940 var anleggsarbeidet i gang. | ||
I 1941 ble Ekebergbanen forlenget med ytterligere en kilometer til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]], som fortsatt er endestasjonen. Forlengelsen var enkeltsporet helt fram til 1979, den ble da dobbelsporet bortsett fra brua over Nordstrandveien. Først i 2014 ble det bygget ny bru med dobbeltspor og holdeplassen på Sæter ble oppgradert. | I 1941 ble Ekebergbanen forlenget med ytterligere en kilometer til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]], som fortsatt er endestasjonen. I anleggsperioden ble det både ført fram dobbeltspor og anlagt vendesløyfe på [[Bråten holdeplass]]. Fram til forlengelsen åpnet 17. september 1941 snudde trikkene en periode på Bråten, før vognene «rygget» videre til den daværende [[Sæter holdeplass|endestasjonen Sæter]]. | ||
Forlengelsen var enkeltsporet helt fram til 1979, den ble da dobbelsporet bortsett fra brua over Nordstrandveien. Først i 2014 ble det bygget ny bru med dobbeltspor og holdeplassen på Sæter ble oppgradert. | |||
== Uro blant trafikantene == | == Uro blant trafikantene == | ||
Økonomisk gikk banen godt helt til 1949. Dette skyldes også en streng økonomisk styring, som i perioder kunne gå utover de reisende, og banens ledelse sjenerte seg ikke for å sette opp takstene. Det ble klaget over at de reisende i de overfylte vognene ble behandlet som slaktedyr. Det var under dyrtidsperioden på 1920-tallet konkrete boikottplaner, blant annet med å sette inn konkurrerende busser langs banens trasé om billettprisene ikke ble senket. En moderat prisjustering ned tok vinden ut | Økonomisk gikk banen godt helt til 1949. Dette skyldes også en streng økonomisk styring, som i perioder kunne gå utover de reisende, og banens ledelse sjenerte seg ikke for å sette opp takstene. Det ble klaget over at de reisende i de overfylte vognene ble behandlet som slaktedyr. Det var under dyrtidsperioden på 1920-tallet konkrete boikottplaner, blant annet med å sette inn konkurrerende busser langs banens trasé om billettprisene ikke ble senket. En moderat prisjustering ned tok vinden ut av boikottseilene. | ||
== Sammenkobling med Lilleakerbanen == | == Sammenkobling med Lilleakerbanen == | ||
| Linje 97: | Linje 100: | ||
== Gjenoppføring av leskurene == | == Gjenoppføring av leskurene == | ||
{{thumb|Sportsplassen holdeplass Ekebergbanen 2014.jpg|[[Sportsplassen holdeplass]] med et av de gjenoppførte leskurene, tegnet av [[Erik Glosimodt]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Sportsplassen holdeplass Ekebergbanen 2014.jpg|[[Sportsplassen holdeplass]] med et av de gjenoppførte leskurene, tegnet av [[Erik Glosimodt]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
{{thumb|26 Braaten st. Ekebergbanen, Oslo - no-nb digifoto 20151016 00195 bldsa PK04886.jpg|[[Bråten holdeplass]] med originalt leskur med kioskavdeling|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|26 Braaten st. Ekebergbanen, Oslo - no-nb digifoto 20151016 00195 bldsa PK04886.jpg|[[Bråten holdeplass]] med originalt leskur med kioskavdeling. Leskuret står fortsatt, men kiosken er bygget inn. Ekebergveien i bakkant, bak treskakittet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. | Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. | ||
| Linje 113: | Linje 116: | ||
== Holdeplasser == | == Holdeplasser == | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
! | !Holdeplass | ||
!Åpnet | !Åpnet | ||
!Kommune | !Kommune | ||
| Linje 149: | Linje 152: | ||
|[[Fil:Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png|100px]] | |[[Fil:Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Sportsplassen holdeplass | |[[Sportsplassen holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 167: | Linje 170: | ||
|[[Fil:696. Fra Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00042 bldsa PK02459.jpg|100px]] | |[[Fil:696. Fra Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00042 bldsa PK02459.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Sørli holdeplass | |[[Sørli holdeplass]] | ||
|[[25. juni]] [[1936]] | |[[25. juni]] [[1936]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 173: | Linje 176: | ||
|111,7 | |111,7 | ||
| | | | ||
|Åpnet | |Åpnet etter at banen fikk dobbelspor. | ||
|[[Fil:Sørli med Gullfisk.png|100px]] | |[[Fil:Sørli med Gullfisk.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 185: | Linje 188: | ||
|[[Fil:413 Ekebergbanen. Kastellet - no-nb digifoto 20151016 00185 bldsa PK04881.jpg|100px]] | |[[Fil:413 Ekebergbanen. Kastellet - no-nb digifoto 20151016 00185 bldsa PK04881.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Bråten holdeplass | |[[Bråten holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 228: | Linje 231: | ||
Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Ekebergbanen ved Sportsplassen holdeplass 2014.jpg|Ekebergbanen ved Sportsplassen holdeplass (2014).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline|Mittet/Nasjonalbiblioteket}} | Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline|Mittet/Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Sørli Ekebergbanen.png|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1931-1936}} | |||
Fil:Simensbråten holdeplass.jpg|[[Simensbråten holdeplass|Endeholdeplassen på Simensbråten]] til [[Simensbråtenlinjen]], operativ 1931-1967.{{byline|[[Oslo byarkiv]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 239: | Linje 245: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [https://snl.no/Ekebergbanen Ekebergbanen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Ekebergbanen Ekebergbanen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* Andersen, Bjørn: ''Ekebergbanen 75 år'', [[Lokaltrafikkhistorisk forening]], 1992, ISBN 82-91223-00-9 {{ | * Andersen, Bjørn: ''Ekebergbanen 75 år'', [[Lokaltrafikkhistorisk forening]], 1992, ISBN 82-91223-00-9 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071708095}} | ||
* Sekne, Ivar: ''På sporet av den nye tid : Ekebergbanens historie'', Dreyer forlag, 2017, ISBN 9788282654111 | * Sekne, Ivar: ''På sporet av den nye tid : Ekebergbanens historie'', Dreyer forlag, 2017, ISBN 9788282654111 | ||
* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6 | * Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6 | ||
* [https://digitaltmuseum.no/011012629076/oslogate Digitalt museum om «dødseksjonen» i Oslogate] | * [https://digitaltmuseum.no/011012629076/oslogate Digitalt museum om «dødseksjonen» i Oslogate] | ||
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3'', ss. 133-137, Aker kommune, Oslo 1940. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112606232|side=148}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{arkivportalen|aktør=no-OBA_arkiv000000012352|Ekebergbanen A/S}} | * {{arkivportalen|aktør=no-OBA_arkiv000000012352|Ekebergbanen A/S}} | ||
{{Artikkelkoord|59.881569|N|10.783949|Ø}}<!-- Koordinater satt til Holtet hvor selskapet hadde sin administrasjon --> | |||
[[Kategori:Ekebergbanen| ]] | [[Kategori:Ekebergbanen| ]] | ||
[[Kategori:Sporveg]] | [[Kategori:Sporveg]] | ||