Eksplosjonen på Vågen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
(Utdrag, F2)
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg|Ulykkesskipet «Voorbode» på vei til sildefiske i 1924.|Ukjent}}
{{thumb|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg|Ulykkesskipet «Voorbode» på vei til sildefiske i 1924.|Ukjent}}
{{thumb|Nr. 034 Bergen. Fæstningskaien - no-nb digifoto 20160216 00131 bldsa PK20741.jpg|Festningskaien der eksplosjonen inntraff, fotografert i 1920-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Nr. 034 Bergen. Fæstningskaien - no-nb digifoto 20160216 00131 bldsa PK20741.jpg|Festningskaien der eksplosjonen inntraff, fotografert i 1920-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
V'''[[Eksplosjonen på Vågen]]''' i [[Bergen]] fant sted i krigsåret [[1944]], nærmere bestemt på morgenen den [[20. april]]. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette, ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplosjonsulykka i Norge noen gang. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Eksplosjonen på Vågen]]''' i [[Bergen]] fant sted i krigsåret [[1944]], nærmere bestemt på morgenen den [[20. april]]. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette, ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplosjonsulykka i Norge noen gang. </onlyinclude>


==Hendelsesforløp==
==Hendelsesforløp==
Linje 40: Linje 40:
Tyskerne la først til grunn av det var en sabotasjeaksjon. En av grunnene til at de var så sikre på det er at 20. april var [[Adolf Hitler]]s fødselsdag, og en spektakulær sabotasjeaksjon på den dagen ville være et prestisjenederlag for tyskerne. Hamre og Sletten ble pågrepet og satt i lange avhør. Mistanken falt etter hvert på motstandsfolkene [[Rolf Olsen (motstandsmann)|Rolf Olsen]] og [[Trygve Havnes (motstandsmann)|Trygve Havnes]]. De ble etterlyst, men ble ikke funnet av tyskerne. Den tyske teorien i den første fasen var at noen hadde kasta en brannbombe inn gjennom en lufteventil. Tekniske undersøkelser var utelukka, man fant ikke nok deler av fartøyet til å kunne gjennomføre noe slikt.
Tyskerne la først til grunn av det var en sabotasjeaksjon. En av grunnene til at de var så sikre på det er at 20. april var [[Adolf Hitler]]s fødselsdag, og en spektakulær sabotasjeaksjon på den dagen ville være et prestisjenederlag for tyskerne. Hamre og Sletten ble pågrepet og satt i lange avhør. Mistanken falt etter hvert på motstandsfolkene [[Rolf Olsen (motstandsmann)|Rolf Olsen]] og [[Trygve Havnes (motstandsmann)|Trygve Havnes]]. De ble etterlyst, men ble ikke funnet av tyskerne. Den tyske teorien i den første fasen var at noen hadde kasta en brannbombe inn gjennom en lufteventil. Tekniske undersøkelser var utelukka, man fant ikke nok deler av fartøyet til å kunne gjennomføre noe slikt.


Den norske sprengstoffinspeksjonen, og de fleste andre, mente at det var ei ulykke. Vitneforklaringene fra mannskapet og fra de to norske mekanikerne tyda nemlig på at kull hadde selvantent, noe som kan skje under visse forhold. Dette var ikke helt uvanlig, og maskinrom og kullager var bygd slik at dette normalt skulle gå bra. Problemet på «Voorbode» var sprengstofflasta som førte til at mannskapet måtte rømme i stedet for å forsøke å slokke brannen, og som så førte til den enorme eksplosjonen. Den 21. september 1944 skrev næringsminister [[Alf Larsen Whist]] et brev til øverstkommanderende i Wehrmacht, hvor regelbruddene ble påpekt, og ansvaret for at ulykken ble så omfattende ble lagt på tyskerne, da eksplosjonen ikke ville hatt på langt nær så kraftig virkning om rutiner for transport av sprengstoff var blitt fulgt.<ref>Brevet er gjengitt i sin helhet i ''Bergens Tidende'' 1945-05-23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19450523_19_10_1}}.</ref>
Den norske sprengstoffinspeksjonen, og de fleste andre, mente at det var ei ulykke. Vitneforklaringene fra mannskapet og fra de to norske mekanikerne tyda nemlig på at kull hadde selvantent, noe som kan skje under visse forhold. Dette var ikke helt uvanlig, og maskinrom og kullager var bygd slik at dette normalt skulle gå bra. Problemet på «Voorbode» var sprengstofflasta som førte til at mannskapet måtte rømme i stedet for å forsøke å slokke brannen, og som så førte til den enorme eksplosjonen. Den 21. september 1944 skrev næringsminister [[Alf Larsen Whist]] et brev til øverstkommanderende i Wehrmacht, hvor regelbruddene ble påpekt, og ansvaret for at ulykken ble så omfattende ble lagt på tyskerne, da eksplosjonen ikke ville hatt på langt nær så kraftig virkning om rutiner for transport av sprengstoff var blitt fulgt.<ref>Brevet er gjengitt i sin helhet i ''Bergens Tidende'' 1945-05-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19450523_19_10_1}}.</ref>


Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.
Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.
Linje 386: Linje 386:
|
|
|-
|-
|[[Bertha Kristine Karlsen (1926–1944)|Bertha Kristine Karlsen]]
|[[Berta Kristina Karlsen (1926–1944)|Berta Kristina Karlsen]]
|1926-11-14
|1926-11-14
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
Linje 392: Linje 392:
|Hjemmeværende
|Hjemmeværende
|
|
|
|[[Fil:S336.169.62.Berta.Karlsen.17år.jpg|sentrer|rammeløs|166x166pk]]
|-
|-
|[[Normann Karlsen (1917–1944)|Normann Karlsen]]
|[[Normann Karlsen (1917–1944)|Normann Karlsen]]
Linje 713: Linje 713:
|
|
|
|
|-
|[[Mikal Tangen (1898–1944)|Mikal Tangen]]
|1898-11-28
|[[Austrheim kommune|Austrheim]]
|[[Fedje kommune|Fedje]]
|Fiskesalgsmann
|Alvorlig såra, døde av skadene.
|[[Fil:S273.168.25.CD 12 028.jpg|sentrer|rammeløs|182x182pk]]
|-
|-
|[[Jørgine Johanne Tollefsen (1889–1944)|Jørgine Johanne Tollefsen]]
|[[Jørgine Johanne Tollefsen (1889–1944)|Jørgine Johanne Tollefsen]]
Linje 787: Linje 795:
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424148?s=Eksplosjonskatastrofen Eksplosjonskatastrofen] i ''Bergen byleksikon''.
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424148?s=Eksplosjonskatastrofen Eksplosjonskatastrofen] i ''Bergen byleksikon''.
* {{WP-lenke|Eksplosjonen på Vågen|nb}}.
* {{WP-lenke|Eksplosjonen på Vågen|nb}}.
* Greve, Tim: ''Bergen i krig. 2 : 1943–1945''. Utg. Eide. Bergen. 1979. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014082107069}}.
* Greve, Tim: ''Bergen i krig. 2 : 1943–1945''. Utg. Eide. Bergen. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082107069}}.
* {{Losnegård 2013}}.
* {{Losnegård 2013}}.
* [https://www.digitalarkivet.no/source/100214 Ofre etter eksplosjonen i Bergen 20. april 1944], Digitalarkivet (Statsarkivet i Bergen).
* [https://www.digitalarkivet.no/source/100214 Ofre etter eksplosjonen i Bergen 20. april 1944], Digitalarkivet (Statsarkivet i Bergen).
* Strand, Odd: ''20. april : en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen''. Utg. Nordanger. Bergen. 1970. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007072400053}}.
* Strand, Odd: ''20. april : en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen''. Utg. Nordanger. Bergen. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072400053}}.
* Vihovde, Anne Brit: ''Et femtiårsminne : Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944''. Utg. Bryggens museum. [Bergen]. 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008012400049}}.
* Vihovde, Anne Brit: ''Et femtiårsminne : Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944''. Utg. Bryggens museum. [Bergen]. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008012400049}}.
* {{Våre falne 1}}.
* {{Våre falne 1}}.
* {{Våre falne 2}}.
* {{Våre falne 2}}.
Linje 799: Linje 807:


[[Kategori:Ulykker]]
[[Kategori:Ulykker]]
[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:1944]]
[[Kategori:1944]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F2}}
{{F2}}