lokalhistoriewiki.no

Eksplosjonen på Vågen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Eksplosjonen på Vågen (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:10

16 355 byte lagt til ,  30. nov. 2023
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(32 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-29, Norwegen, Bergen, Motorschiff 'Rogaland'.jpg|Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia.|Maltry / Bundesarchiv}}
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-29, Norwegen, Bergen, Motorschiff 'Rogaland'.jpg|Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia.|Maltry / Bundesarchiv}}</onlyinclude>
'''[[Eksplosjonen på Vågen]]''' i [[Bergen]] fant sted i krigsåret [[1944]], nærmere bestemt på morgenen den [[20. april]]. Det brøt ut brann i et tysk frakteskip med sprengstoff ombord, og da brannen nådde dette ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplonsjonsulykka i Norge noen gang.  
{{thumb|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg|Ulykkesskipet «Voorbode» på vei til sildefiske i 1924.|Ukjent}}
{{thumb|Nr. 034 Bergen. Fæstningskaien - no-nb digifoto 20160216 00131 bldsa PK20741.jpg|Festningskaien der eksplosjonen inntraff, fotografert i 1920-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
<onlyinclude>'''[[Eksplosjonen på Vågen]]''' i [[Bergen]] fant sted i krigsåret [[1944]], nærmere bestemt på morgenen den [[20. april]]. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette, ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplosjonsulykka i Norge noen gang. </onlyinclude>


==Hendelsesforløp==
==Hendelsesforløp==


Rett over klokka åtte på morgenen den 20. april rodde de to mekanikerne [[Lars Hamre (maskinist)|Lars Hamre]] og [[Lauritz Sletten (mekaniker)|Lauritz Sletten]] ut til «Voorbode» som lå ved [[Festningskaien (Bergen)|Festningskaien]] i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] med maskinskade. Skipet var en eldre nederlandsk damptråler på 176 bruttoregisterronn som var overtatt av den tyske [[Kriegsmarine]] og som gikk med last langs norskekysten. Nå var skuta på vei fra [[Oslo]] til [[Hammerfest]], men måtte gå inn til Bergen på grunn av maskinskaden; i [[Laksevåg]] var det ikke plass i havna. De to nordmennene gikk om bord for å se på maskinen, og da de var på vei ned i maskinrommet oppdaga brått skipets egen maskinist at det kom opp røyk fra dampkjelen, på et tidspunkt hvor det ikke skulle vært fyr der. Han skrek til de to nordmennene at de måtte komme seg unna, og kasta seg over rekka over på brygga. Sletten tok raskeste vei over frakteskuta «Krosdøl» som lå fortøyd ved siden av, og så over på land. Hamre sto ved den andre rekka, og slengte seg i sjøen. Han svømte rundt og kom seg opp ei kaitrapp. De løp videre så raskt beina kunne være dem – og begge overlevde. Vi skal komme tilbake til dem senere.  
Rett over klokka åtte på morgenen den 20. april rodde de to mekanikerne [[Lars Hamre (maskinist)|Lars Hamre]] og [[Lauritz Sletten (mekaniker)|Lauritz Sletten]] ut til [[«Voorbode»]] som lå ved [[Festningskaien (Bergen)|Festningskaien]] i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] med maskinskade. Skipet var en eldre nederlandsk damptråler på 176 bruttoregisterronn som var rekvirert av den tyske [[Kriegsmarine]] og som gikk med last langs norskekysten. Nå var skuta på vei fra [[Oslo]] til [[Hammerfest]], men måtte gå inn til Bergen på grunn av maskinskaden; i [[Laksevåg]] var det ikke plass i havna. De to nordmennene gikk om bord for å se på maskinen, og da de var på vei ned i maskinrommet oppdaga brått skipets egen maskinist at det kom opp røyk fra dampkjelen, på et tidspunkt hvor det ikke skulle vært fyr der. Han skrek til de to nordmennene at de måtte komme seg unna, og kasta seg over rekka over på brygga. Sletten tok raskeste vei over frakteskuta «Krosdøl» som lå fortøyd ved siden av, og så over på land. Hamre sto ved den andre rekka, og slengte seg i sjøen. Han svømte rundt og kom seg opp ei kaitrapp. De løp videre så raskt beina kunne være dem – og begge overlevde. Vi skal komme tilbake til dem senere.  


På «Krosdøl» så en av mannskapet, [[Einar Sivertsen (sjømann)|Einar Sivertsen]], at dekket på «Voorbode» var i ferd med å bli røyklagt. Han la også merke til at tre mann kasta seg i land. Sivertsen ropte over til kokken på det nederlandske skipet, som først var forvirra. Så skrek også han at folk måtte komme seg unna, og slengte seg over rekka. Det hele ble raskt svært dramatisk, og det må ha vært vanskelig for Sivertsen, Hamre og Sletten å skjønne hva som egentlig foregikk. En brann om bord medfører selvsagt fare, men i havn og med nedstengt kjele skulle det ikke være så voldsomt farlig. Men kokken avslørte noe bare mannskapet på «Voorbode» visste om, nemlig at det var sprengstoff om bord.  
På «Krosdøl» så en av mannskapet, [[Einar Sivertsen (sjømann)|Einar Sivertsen]], at dekket på «Voorbode» var i ferd med å bli røyklagt. Han la også merke til at tre mann kasta seg i land. Sivertsen ropte over til kokken på det nederlandske skipet, som først var forvirra. Så skrek også han at folk måtte komme seg unna, og slengte seg over rekka. Det hele ble raskt svært dramatisk, og det må ha vært vanskelig for Sivertsen, Hamre og Sletten å skjønne hva som egentlig foregikk. En brann om bord medfører selvsagt fare, men i havn og med nedstengt kjele skulle det ikke være så voldsomt farlig. Men kokken avslørte noe bare mannskapet på «Voorbode» visste om, nemlig at det var sprengstoff om bord.  
Linje 10: Linje 12:
Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, [[Wehrmacht]]. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180&nbsp;000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Ut over at det ikke sto stprengstoff i manifestet, var anløpet ved [[dynamittfabrikken på Engene]] dekka over i loggen, ved at det var ført opp som stopp på en «brennstoffabrikk». Hadde det vært kjent at det var dynamitt ombord ville skipet aldri fått legge til i Bergen, for det var forbud mot å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Marinekontoret hadde faktisk forutsatt at denne regelen ble brutt, for skuta hadde for liten plass til kullet som trengtes, og det var planlagt bunkring både i [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Lasten var heller ikke forskriftsmessig stabla ombord. Fenghetter og dynamitt skulle plasseres unna hverandre, men «Voorbode» hadde bare ett lasterom. Hvorfor marinekontoret brøt flere regler er uklart. Det kan ha vært frykt for tyveri av sprengstoffet eller en sabotasjeaksjon. En annen mulighet er at noen hadde gjort en feil, og at man i stedet for å erkjenne feilen og enten dele opp lasta eller skaffe et større skip bare dekka over hva lasten besto av. Noe signalflagg, det røde flagget som varsler om sprengstoff, ble ikke brukt.
Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, [[Wehrmacht]]. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180&nbsp;000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Ut over at det ikke sto stprengstoff i manifestet, var anløpet ved [[dynamittfabrikken på Engene]] dekka over i loggen, ved at det var ført opp som stopp på en «brennstoffabrikk». Hadde det vært kjent at det var dynamitt ombord ville skipet aldri fått legge til i Bergen, for det var forbud mot å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Marinekontoret hadde faktisk forutsatt at denne regelen ble brutt, for skuta hadde for liten plass til kullet som trengtes, og det var planlagt bunkring både i [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Lasten var heller ikke forskriftsmessig stabla ombord. Fenghetter og dynamitt skulle plasseres unna hverandre, men «Voorbode» hadde bare ett lasterom. Hvorfor marinekontoret brøt flere regler er uklart. Det kan ha vært frykt for tyveri av sprengstoffet eller en sabotasjeaksjon. En annen mulighet er at noen hadde gjort en feil, og at man i stedet for å erkjenne feilen og enten dele opp lasta eller skaffe et større skip bare dekka over hva lasten besto av. Noe signalflagg, det røde flagget som varsler om sprengstoff, ble ikke brukt.


Da det ble kjent på Festningskaien at det var sprengstoff ombord begynte alle som var der å løpe. Men det ble ikke gitt noe annet varsel enn brannalarmen på fartøyene. Folk i området så røyken, og en forsamling av tyske vakter, sjøfolk fra mange nasjoner og russiske krigsfanger som løp for livet. Men hvor ikke de var visste de ikke før det noen minutter senere steg opp en ildsøyle på 20–30 meter fra «Voorbode». Den slukka brått etter noen sekunder. Klokka 8.39 kom så det store smellet, fulgt av en trykkbølge som knuste bygninger og slo pusten ut av mennesker. Lyden av eksplosjonen kunne høres i [[Solund]], rundt åtte mil unna.
Da det ble kjent på Festningskaien at det var sprengstoff ombord, begynte alle som var der å løpe. Men det ble ikke gitt noe annet varsel enn brannalarmen på fartøyene. Folk i området så røyken, og en forsamling av tyske vakter, sjøfolk fra mange nasjoner og russiske krigsfanger som løp for livet. Men hvor ikke de var visste de ikke før det noen minutter senere steg opp en ildsøyle på 20–30 meter fra «Voorbode». Den slukka brått etter noen sekunder. Klokka 8.39 kom så det store smellet, fulgt av en trykkbølge som knuste bygninger og slo pusten ut av mennesker. Lyden av eksplosjonen kunne høres i [[Solund]], rundt åtte mil unna.


==Skadeomfanget==
==Skadeomfanget==
Linje 19: Linje 21:
98 sivile og 56 tyske soldater omkom i eksplosjonen. Det er de 154 dødsfallene som kan dokumenteres. Om det også var dødsfall blant russiske krigsfanger som var satt i tvangsarbeid på kaia, eller blant utenlandske sjømenn som ikke ble registrert, vet vi ikke.  
98 sivile og 56 tyske soldater omkom i eksplosjonen. Det er de 154 dødsfallene som kan dokumenteres. Om det også var dødsfall blant russiske krigsfanger som var satt i tvangsarbeid på kaia, eller blant utenlandske sjømenn som ikke ble registrert, vet vi ikke.  


Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra Oslo. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd.
<onlyinclude>Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet, førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra [[Oslo]]. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd.


131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader. Bygningen der [[Bergenske Dampskibsselskap]] holdt til var en av de som ble knust av eksplosjonen. 23 ansatte der ble drept, og papirbiter med firmaets logo falt ned så langt borte som i [[Seim]], to og en halv mil utafor byen.
131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader.</onlyinclude> Bygningen der [[Bergenske Dampskipsselskap]] holdt til var en av de som ble knust av eksplosjonen. 23 ansatte der ble drept, og papirbiter med firmaets logo falt ned så langt borte som i [[Seim]], to og en halv mil utafor byen.


Mange av husene med mindre skader var ubeboelige i de første dagene, ettersom de måtte sjekkes om de var trygge. Flere tusen mennesker ble dermed husville. [[Røde Kors]] og [[forsyningsnemnd]]a fikk i gang suppekjøkken og utdeling av brødskiver, og med hjelp fra frivillige fikk de husløse tak over hodet. Det var kalt denne dagen, bare 6–7 varmegrader da eksplosjonen inntraff, og kaldere på natta, så det var viktig å få folk i hus.  
Mange av husene med mindre skader var ubeboelige i de første dagene, ettersom de måtte sjekkes om de var trygge. Flere tusen mennesker ble dermed husville. [[Røde Kors]] og [[forsyningsnemnd]]a fikk i gang suppekjøkken og utdeling av brødskiver, og med hjelp fra frivillige fikk de husløse tak over hodet. Det var kalt denne dagen, bare 6–7 varmegrader da eksplosjonen inntraff, og kaldere på natta, så det var viktig å få folk i hus.  
Linje 31: Linje 33:


Totalt ble skadene beregna til omkring 55 millioner kroner i datidas pengeverdi. Omregna til dagens pengeverdi er dette omkring 1,2 milliarder kroner.
Totalt ble skadene beregna til omkring 55 millioner kroner i datidas pengeverdi. Omregna til dagens pengeverdi er dette omkring 1,2 milliarder kroner.
Et tap som nok falt utafor de økonomiske beregningene var et av [[Milorg]]s våpenlagre. Salmakerformann [[Henrik Olai Bertelsen (1895–1944)|Henrik Olai Bertelsen]] var ansvarlig for dette, og da han ble drept i eksplosjonen gikk kunnskapen om hvor det befant seg tapt. Om det ble ødelagt i eksplosjonen eller ikke vet man ikke noe om. Bertelsen var ansatt i Bergenske Dampskipsselskap, og var en av de mange som døde i rederiets bygningen, se over.


==Etterforskning==
==Etterforskning==
Linje 36: Linje 40:
Tyskerne la først til grunn av det var en sabotasjeaksjon. En av grunnene til at de var så sikre på det er at 20. april var [[Adolf Hitler]]s fødselsdag, og en spektakulær sabotasjeaksjon på den dagen ville være et prestisjenederlag for tyskerne. Hamre og Sletten ble pågrepet og satt i lange avhør. Mistanken falt etter hvert på motstandsfolkene [[Rolf Olsen (motstandsmann)|Rolf Olsen]] og [[Trygve Havnes (motstandsmann)|Trygve Havnes]]. De ble etterlyst, men ble ikke funnet av tyskerne. Den tyske teorien i den første fasen var at noen hadde kasta en brannbombe inn gjennom en lufteventil. Tekniske undersøkelser var utelukka, man fant ikke nok deler av fartøyet til å kunne gjennomføre noe slikt.
Tyskerne la først til grunn av det var en sabotasjeaksjon. En av grunnene til at de var så sikre på det er at 20. april var [[Adolf Hitler]]s fødselsdag, og en spektakulær sabotasjeaksjon på den dagen ville være et prestisjenederlag for tyskerne. Hamre og Sletten ble pågrepet og satt i lange avhør. Mistanken falt etter hvert på motstandsfolkene [[Rolf Olsen (motstandsmann)|Rolf Olsen]] og [[Trygve Havnes (motstandsmann)|Trygve Havnes]]. De ble etterlyst, men ble ikke funnet av tyskerne. Den tyske teorien i den første fasen var at noen hadde kasta en brannbombe inn gjennom en lufteventil. Tekniske undersøkelser var utelukka, man fant ikke nok deler av fartøyet til å kunne gjennomføre noe slikt.


Den norske sprengstoffinspeksjonen, og de fleste andre, mente at det var ei ulykke. Vitneforklaringene fra mannskapet og fra de to norske mekanikerne tyda nemlig på at kull hadde selvantent, noe som kan skje under visse forhold. Dette var ikke helt uvanlig, og maskinrom og kullager var bygd slik at dette normalt skulle gå bra. Problemet på «Voorbode» var sprengstofflasta som førte til at mannskapet måtte rømme i stedet for å forsøke å slokke brannen, og som så førte til den enorme eksplosjonen.  
Den norske sprengstoffinspeksjonen, og de fleste andre, mente at det var ei ulykke. Vitneforklaringene fra mannskapet og fra de to norske mekanikerne tyda nemlig på at kull hadde selvantent, noe som kan skje under visse forhold. Dette var ikke helt uvanlig, og maskinrom og kullager var bygd slik at dette normalt skulle gå bra. Problemet på «Voorbode» var sprengstofflasta som førte til at mannskapet måtte rømme i stedet for å forsøke å slokke brannen, og som så førte til den enorme eksplosjonen. Den 21. september 1944 skrev næringsminister [[Alf Larsen Whist]] et brev til øverstkommanderende i Wehrmacht, hvor regelbruddene ble påpekt, og ansvaret for at ulykken ble så omfattende ble lagt på tyskerne, da eksplosjonen ikke ville hatt på langt nær så kraftig virkning om rutiner for transport av sprengstoff var blitt fulgt.<ref>Brevet er gjengitt i sin helhet i ''Bergens Tidende'' 1945-05-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19450523_19_10_1}}.</ref>
 
Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.


Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo fikk milde straffer for tjenesteforsømmelse, og det var alt som skjedde. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.
Det nærmeste man kommer en skikkelig [[sjøforklaring]] kom i forbindelse med et forsikringsoppgjør i 1948, da retten skulle vurdere erstatning for blant annet D/S «Rogaland». Et mindretall på to dommere mente at det var å anse som bevist at brannen oppsto ved selvantennelse av kullet. Flertallet på tre dommere valgte å ikke ta stilling til årsaken til at brannen oppsto. Striden sto om hvorvidt det var krigsfare eller sjøfare som var det avgjørende, hvilket avgjorde om det skulle utbetales krigsskadeerstatning, assuranseerstatning eller en kombinasjon. Flertallet mente at de mange regelbruddene førte til at krigsfareaspektet overskygga enhver sjøfare, og at det derfor var uinteressant hvordan brannen oppsto.<ref>«Krigs- eller sjøskade?» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1948-03-30.</ref>


==Minnesmerke==
==Minnesmerke==


{{thumb|Voorbode minneplate.JPG|Plaketten på innesmerket ved Ankerhytten på Sandviksfjellet, der en bit av ankeret fra «Voorbode» landa.|Svein Harkestad|2010}}
{{thumb|Voorbode minneplate.JPG|Plaketten på minnesmerket ved Ankerhytten på Sandviksfjellet, der en bit av ankeret fra «Voorbode» landa.|Svein Harkestad|2010}}
Det eneste minnesmerket etter eksplosjonen er biten av et anker på Sandviksfjellet. Her ble det i 1994 satt opp en plakett som forklarer hvorfor man finner noe slikt på rundt 400 meter over havet, og ankeret ble bolta fast i fjellet. Minnesmerket befinner seg nær [[Ankerhytten (Bergen)|Ankerhytten]].
Det eneste minnesmerket etter eksplosjonen er biten av et anker på Sandviksfjellet. Her ble det i 1994 satt opp en plakett som forklarer hvorfor man finner noe slikt på rundt 400 meter over havet, og ankeret ble bolta fast i fjellet. Minnesmerket befinner seg nær [[Ankerhytten (Bergen)|Ankerhytten]].


==Litteratur==
==De omkomne==
 
Lista over de omkomne omfatter kun de norske ofrene. Den er basert i hovedsak på ''[[Våre falne]]'' og på ei liste som befinner seg i Statsarkivet i Bergen.
 
Følgende liste er under arbeid, og er svært mangelfull. Den er sortert på etternavn, og kan sorteres på andre kriterier ved å trykke i øverste rad.
 
{|class="sortable wikitable"
!Navn
!Født
!Fødested
!Bosted 1944
!Yrke
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Stina Andersen (1918–1944)|Stina Andersen]]
|1918-01-29
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Hushjelp
|
|
|-
|[[Klarence Andreassen (1900–1944)|Klarence Andreassen]]
|1900-10-04
|
|[[Bergen]]
|Kokke
|
|
|-
|[[Helge Anfinsen (1937–1944)|Helge Anfinsen]]
|1937-08-13
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|
|Sønn av [[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]].
|[[Fil:Helge Anfinsen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]]
|1913-11-05
|[[Stord kommune|Stord]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|Mor til [[Helge Anfinsen (1937–1944)|Helge Anfinsen]].
|[[Fil:Klara Marie Anfinsen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Johannes Anthun (1911–1944)|Johannes Anthun]]
|1911-02-15
|[[Bergen]]
|[[Laksevåg kommune|Laksevåg]]
|Møbeltapetserer
|Ansatt i [[Bergenske Dampskipsselskap]], drept på arbeidssstedet.
|
|-
|[[Esther Johanne Arentzen (1916–1944)|Esther Johanne Arentzen]]
|1916-11-25
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Syerske
|
|[[Fil:Esther Johanne Arentzen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Nils Askeland (1886–1944)|Nils Askeland]]
|1886-00-00
|[[Tromøy kommune|Tromøy]]
|[[Bergen]]
|Lærer
|
|
|-
|[[Birger Baggesen (1890–1944)|Birger Baggesen]]
|1890-12-28
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Skipsfører og overstuert
|Ansatt i [[Bergenske Dampskipsselskap]], drept på arbeidsstedet.
|
|-
|[[Henrik Olai Bertelsen (1895–1944)|Henrik Olai Bertelsen]]
|1895-06-12
|[[Os kommune (Hordaland)|Os i Hordaland]]
|[[Bergen]]
|Salmakerformann
|Ansatt i [[Bergenske Dampskipsselskap]], drept på arbeidsstedet. Motstandsmann.
|
|-
|[[Johannes Brochmann (1886–1944)|Johannes Brochmann]]
|1886-02-03
|[[Rødenes kommune|Rødenes]]
|[[Bergen]]
|Hovedbokholder
|
|
|-
|[[Christen Christensen (1879–1944)|Christen Christensen]]
|1879-09-10
|[[Karmøy kommune|Karmøy]]
|[[Bergen]]
|Skipsfører
|
|
|-
|[[Sverre Anfin Drange (1922–1944)|Sverre Anfin Drange]]
|1922-06-01
|[[Tysnes kommune|Tysnes]]
|[[Tysnes kommune|Tysnes]]
|Sjømann
|Var ombord på fartøy i havna.
|
|-
|[[Ingolv Dypevåg (1920–1944)|Ingolv Dypevåg]]
|1920-11-12
|[[Fitjar kommune|Fitjar]]
|[[Fitjar kommune|Fitjar]]
|Styrmann
|Var ombord på fartøy i havna.
|
|-
|[[Oscar Martin Eliassen (1892–1944)|Oscar Martin Eliassen]]
|1892-01-07
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Seilmaker
|
|
|-
|[[Birgit Schaefer Elnan (1901–1944)|Birgit Schaefer Elnan]]
|1901-12-07
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Bankassistent
|
|
|-
|[[Einar Evensen (1904–1944)|Einar Evensen]]
|1904-06-04
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Kontorist
|
|
|-
|[[Else R. Fanebust (1922–1944)|Else R. Fanebust]]
|1922-07-13
|[[Lindås kommune|Lindås]]
|[[Bergen]]
|Hushjelp
|Ansatt på [[Hotel Transatlantic (Bergen)|Hotel Transatlantic]], drept på arbeidsstedet.
|
|-
|[[Jens Flekke (1888–1944)|Jens Flekke]]
|1888-11-27
|[[Fjaler kommune|Fjaler]]
|[[Bergen]]
|Sjømann
|
|
|-
|[[Olav Konrad Fossdal (1911–1944)|Olav Konrad Fossdal]]
|1911-06-05
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|Alvorlig såra, døde på sykehus samme dag.
|
|-
|[[Alrich Birger Brynjulfsen Fosse (1888–1944)|Alrich Birger Brynjulfsen Fosse]]
|1888-07-29
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Kontorist
|Alvorlig såra, døde av skadene dagen etter.
|
|-
|[[Magnus Kristen Fosse (1898–1944)|Magnus Kristen Fosse]]
|1898-01-14
|[[Masfjorden kommune|Masfjorden]]
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|
|
|-
|[[Otto Halvorsen (1901–1944)|Otto Halvorsen]]
|1901-11-14
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Fortoller
|
|
|-
|[[Erling Hansen (1898–1944)|Erling Hansen]]
|1898-03-13
|[[Bergen]]
|[[Fana kommune|Fana]]
|Kasserer
|Alvorlig såra, døde to dager senere på sykehus.
|
|-
|[[Ingeborg Haldis Hansen (1921–1944)|Ingeborg Haldis Hansen]]
|1921-08-20
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Hushjelp
|
|
|-
|[[Jan Hevrøy (1921–1944)|Jan Hevrøy]]
|1921-07-06
|[[Austevoll kommune|Austevoll]]
|[[Austevoll kommune|Austevoll]]
|Styrmann
|Alvorlig såra, døde dagen etter på sykehus.
|
|-
|[[Albert Johan Hjertholm (1887–1944)|Albert Johan Hjertholm]]
|1887-01-05
|[[Lavik kommune|Lavik]]
|[[Bergen]]
|Havnearbeider
|Alvorlig såra, døde dagen etter på sykehus.
|
|-
|[[Alfred Hoel (1875–1944)|Alfred Hoel]]
|1875-09-15
|
|[[Bergen]]
|Maskinmester
|Alvorlig såra, døde 25. mai på sykehus.
|
|-
|[[Ragnar Holck-Johannessen (1910–1944)|Ragnar Holck-Johannessen]]
|1910-05-02
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Bokholder
|Ansatt i [[Bergenske Dampskipsselskap]], drept på arbeidsstedet.
|
|-
|[[Karen Margrethe Huseby (1938–1944)|Karen Margrethe Huseby]]
|1938-12-28
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|
|
|
|-
|[[Andreas Håvik (1920–1944)|Andreas Håvik]]
|1920-08-31
|[[Moster kommune|Moster]]
|[[Moster kommune|Moster]]
|Lekterfører
|Var ombord på lekter i havna.
|
|-
|[[Jan Sigurd Jensen (1889–1944)|Jan Sigurd Jensen]]
|1889-07-19
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Brannkonstabel
|
|
|-
|[[Johan Frimann Busch Johannesen (1884–1944)|Johan Frimann Busch Johannesen]]
|1884-11-19
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Smedformann
|Alvorlig såra, døde 21. juni på sykehus.
|
|-
|[[Alfred Kristoffer Johannessen (1892–1944)|Alfred Kristoffer Johannessen]]
|1892-10-12
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Lagerbetjent
|
|
|-
|[[Bolete Berenthine Johannessen (1872–1944)|Bolete Berenthine Johannessen]]
|1872-10-24
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|
|Fikk alvorlig sjokk, døde dagen etter på sykehus.
|
|-
|[[Magdalene Johanne Johannessen (1887–1944)|Magdalene Johanne Johannessen]]
|1887-07-27
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Edith Alida Johansen (1911–1944)|Edith Alida Johansen]]
|1911-07-02
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Hildor Martin Johansen (1905–1944)|Hildor Martin Johansen]]
|1905-09-04
|[[Hadsel kommune|Hadsel]]
|[[Bergen]]
|Matros
|Var ombord på fartøy i havna.
|
|-
|[[Ivar Johnsen (1883–1944)|Ivar Johnsen]]
|1883-09-25
|[[Vik kommune|Vik]]
|[[Bergen]]
|Kaiformann
|
|
|-
|[[Ragna Josefine Johnsen (1902–1944)|Ragna Josefine Johnsen]]
|1902-06-29
|[[Alta kommune|Alta]]
|[[Bergen]]
|Vaskepike
|Ansatt i [[Bergenske Dampskipsselskap]], drept på arbeidsstedet.
|
|-
|[[Mons Bertin Jørgensen (1897–1944)|Mons Bertin Jørgensen]]
|1897-01-09
|[[Fitjar kommune|Fitjar]]
|[[Bergen]]
|Transportarbeider
|
|
|-
|[[Berta Kristina Karlsen (1926–1944)|Berta Kristina Karlsen]]
|1926-11-14
|[[Bergen]]
|[[Fedje kommune|Fedje]]
|Hjemmeværende
|
|[[Fil:S336.169.62.Berta.Karlsen.17år.jpg|sentrer|rammeløs|166x166pk]]
|-
|[[Normann Karlsen (1917–1944)|Normann Karlsen]]
|1917-12-31
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Sjåfør
|Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
|
|-
|[[Andreas Martin Olsen Kismul (1886–1944)|Andreas Martin Olsen Kismul]]
|1886-04-17
|[[Fana kommune|Fana]]
|[[Bergen]]
|Lagerformann
|
|
|-
|[[Ole Olsen Kletten (1881–1944)|Ole Olsen Kletten]]
|1881-02-24
|[[Førde kommune|Førde]]
|[[Bergen]]
|Kaptein
|Var ombord på fartøy i havna.
|
|-
|[[John Bernhard Knudsen (1876–1944)|John Bernhard Knudsen]]
|1876-02-16
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|
|
|-
|[[Sigurd Johan Kristoffersen (1900–1944)|Sigurd Johan Kristoffersen]]
|1900-03-15
|[[Sveio kommune|Sveio]]
|[[Haugesund kommune|Haugesund]]
|Båtsmann
|
|
|-
|[[Asbjørn Kvamme (1927–1944)|Asbjørn Kvamme]]
|1927-07-25
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Mekanikerlærling
|
|
|-
|[[Augusta Lien (1908–1944)|Augusta Lien]]
|1908-12-14
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Kontordame
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Sigrid Lund (1888–1944)|Sigrid Lund]]
|1888-01-20
|
|[[Fana kommune|Fana]]
|Kontordame
|Drept på sin arbeidsplass. Aktiv i motstandsarbeid.
|[[Fil:Sigrid Lund Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Herman Martinius Madsen (1879–1944)|Herman Martinius Madsen]]
|1879-12-21
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Vognmann
|Fikk alvorlig sjokk, og døde av dette 3. juni 1944.
|
|-
|[[Karl Kristian Berg Marthiniussen (1882–1944)|Karl Kristian Berg Marthiniussen]]
|1882-09-18
|[[Vågan kommune|Vågan]]
|[[Bergen]]
|Motorbåtfører
|Alvorlig såra, døde 7. mai på sykehus.
|
|-
|[[Edvin Severin Meldal (1889–1944)|Edvin Severin Meldal]]
|1889-05-09
|[[Fosnes kommune|Fosnes]]
|[[Bergen]]
|Båtsmann
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Trygve Nielsen (1903–1944)|Trygve Nielsen]]
|1903-08-06
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Løsarbeider
|
|
|-
|[[Gudrun Nilssen (1813–1944)|Gudrun Nilssen]]
|1913-06-19
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Stenograf
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Emil Johan Nygård (1891–1944)|Emil Johan Nygård]]
|1891-08-19
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Skipsfører og los
|
|
|-
|[[Karl Emil Nyheim (1895–1944)|Karl Emil Nyheim]]
|1895-02-05
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Kontorist
|
|
|-
|[[Johan Næsbø (1886–1944)|Johan Næsbø]]
|1886-08-08
|[[Lindås kommune|Lindås]]
|[[Bergen]]
|Lagerformann
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Alfred Olsen (1911–1944)|Alfred Olsen]]
|1911-11-08
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Sjåfør
|
|
|-
|[[Anna Ovidia Olsen (1883–1944)|Anna Ovidia Olsen]]
|1883-06-22
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Rengjøringshjelp
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Anton Emil Olsen (1891–1944)|Anton Emil Olsen]]
|1891-07-08
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Havnearbeider
|
|
|-
|[[Dagmar Sundstrøm Olsen (1902–1944)|Dagmar Sundstrøm Olsen]]
|1902-06-13
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Bergen]]
|Serveringsdame
|Ansatt på [[D/S «Rogaland»]], drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Dagny Ada Cook Olsen (1887–1944)|Dagny Ada Cook Olsen]]
|1887-04-15
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
|
|-
|[[John Olsen (1893–1944)|John Olsen]]
|1893-09-05
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|
|
|-
|[[Paul Leonard Paulsen (1893–1944)|Paul Leonard Paulsen]]
|1893-03-17
|
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
|
|-
|[[Jan Bjørn Pedersen (1942–1944)|Jan Bjørn Pedersen]]
|1942-07-04
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|
|
|
|-
|[[Hilda Ingeborg Persson (1924–1944)|Hilda Ingeborg Persson]]
|1924-11-20
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Håkon Magnus Prestø (1910–1944)|Håkon Magnus Prestø]]
|1910-01-31
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Sjåfør
|
|
|-
|[[Gregor Rasmussen (1875–1944)|Gregor Rasmussen]]
|1875-05-27
|[[Tyskland]], [[Hamburg]]
|[[Bergen]]
|Kontorsjef
|
|
|-
|[[Håkon John Walle Rasmussen (1875–1944)|Håkon John Walle Rasmussen]]
|1875-10-19
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Vaktmann
|
|
|-
|[[Kristoffer Martin Rigstad (1885–1944)|Kristoffer Martin Rigstad]]
|1885-01-12
|[[Manger kommune|Manger]]
|[[Bergen]]
|Motorbåtfører
|
|
|-
|[[Aslaug Rosendahl (1905–1944)|Aslaug Rosendahl]]
|1905-03-19
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Stenograf
|
|
|-
|[[Elisabeth Ross (1862–1944)|Elisabeth Ross]]
|1862-04-27
|[[Gulen kommune|Gulen]]
|[[Bergen]]
|Syerske
|
|
|-
|[[Sigrid Nicoline Rønnestad (1909–1944)|Sigrid Nicoline Rønnestad]]
|1909-01-11
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Rengjøringshjelp og serveringsdame
|
|
|-
|[[Konrad Johan Schmidt (1872–1944)|Konrad Johan Schmidt]]
|1872-07-12
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Maskinist (pensjonert)
|
|
|-
|[[Borghild Semb (1889–1944)|Borghild Semb]]
|1889-11-16
|[[Oslo]]
|[[Bergen]]
|Kontordame
|
|
|-
|[[Sofie Skurtveit (1889–1944)|Sofie Skurtveit]]
|1889-03-23
|[[Herdla kommune|Herdla]]
|[[Bergen]]
|Serveringsdame
|
|
|-
|[[Amalia Skår (1892–1944)|Amalia Skår]]
|1892-10-18
|[[Hamre kommune|Hamre]]
|[[Bergen]]
|Hushjelp
|
|
|-
|[[Sverre Solemslie (1894–1944)|Sverre Solemslie]]
|1894-10-22
|[[Voss kommune|Voss]]
|[[Fana kommune|Fana]]
|Revisor
|
|
|-
|[[Ingeborg Kristine Sæthre (1873–1944)|Ingeborg Kristine Sæthre]]
|1873-09-03
|[[Hosanger kommune|Hosanger]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|Alvorlig såra i sitt hjem, døde 1. mai 1944.
|[[Fil:Ingeborg Kristine Sæthre Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Petter Søgnen (1879–1944)|Petter Søgnen]]
|1879-01-27
|[[Gaular kommune|Gaular]]
|[[Bergen]]
|Lagerarbeider
|
|
|-
|[[John Sørebø (1915–1944)|John Sørebø]]
|1915-05-15
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Kontormann
|
|
|-
|[[Mikal Tangen (1898–1944)|Mikal Tangen]]
|1898-11-28
|[[Austrheim kommune|Austrheim]]
|[[Fedje kommune|Fedje]]
|Fiskesalgsmann
|Alvorlig såra, døde av skadene.
|[[Fil:S273.168.25.CD 12 028.jpg|sentrer|rammeløs|182x182pk]]
|-
|[[Jørgine Johanne Tollefsen (1889–1944)|Jørgine Johanne Tollefsen]]
|1889-04-07
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Rengjøringshjelp
|Drept på sin arbeidsplass.
|
|-
|[[Kaare Vigander (1902–1944)|Kaare Vigander]]
|1902-06-30
|[[Bergen]]
|[[Fana kommune|Fana]]
|Avdelingssjef
|
|
|-
|[[Andreas Vik (1920–1944)|Andreas Vik]]
|1920-06-30
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|[[Bergen]]
|Motorbåtfører
|
|
|-
|[[Konrad Vik (1911–1944)|Konrad Vik]]
|1911-04-27
|[[Herdla kommune|Herdla]]
|[[Herdla kommune|Herdla]]
|Fisker
|Var ombord i båt på havna.
|
|-
|[[Jenny Sofie Vikebø (1904–1944)|Jenny Sofie Vikebø]]
|1904-03-16
|[[Herdla kommune|Herdla]]
|[[Bergen]]
|Hushjelp
|
|
|-
|[[Andreas Øen (1870–1944)|Andreas Øen]]
|1870-09-04
|[[Fjaler kommune|Fjaler]]
|[[Bergen]]
|Havnearbeider
|Alvorlig såra, døde 23. april på sykehus.
|
|-
|[[Hans Gulbrandsen Ørbeck (1899–1944)|Hans Gulbrandsen Ørbeck]]
|1899-01-05
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Bergen]]
|Sjåfør
|
|
|-
|[[Nils Aadland (1874–1944)|Nils Aadland]]
|1874-03-05
|[[Samnanger kommune|Samnanger]]
|[[Bergen]]
|Skipstømmermann
|
|
|}
 
==Referanser==
 
<references/>
 
==Litteratur og kilder==


* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424148?s=Eksplosjonskatastrofen Eksplosjonskatastrofen] i ''Bergen byleksikon''.
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424148?s=Eksplosjonskatastrofen Eksplosjonskatastrofen] i ''Bergen byleksikon''.
* {{WP-lenke|Eksplosjonen på Vågen|nb}}.
* {{WP-lenke|Eksplosjonen på Vågen|nb}}.
* Greve, Tim: ''Bergen i krig. 2 : 1943–1945''. Utg. Eide. Bergen. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082107069}}.
* {{Losnegård 2013}}.
* {{Losnegård 2013}}.
* Strand, Odd: ''20. april : en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen''. Utg. Nordanger. Bergen. 1970. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007072400053}}.
* [https://www.digitalarkivet.no/source/100214 Ofre etter eksplosjonen i Bergen 20. april 1944], Digitalarkivet (Statsarkivet i Bergen).
* Vihovde, Anne Brit: ''Et femtiårsminne : Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944''. Utg. Bryggens museum. [Bergen]. 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008012400049}}.
* Strand, Odd: ''20. april : en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen''. Utg. Nordanger. Bergen. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072400053}}.
* Vihovde, Anne Brit: ''Et femtiårsminne : Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944''. Utg. Bryggens museum. [Bergen]. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008012400049}}.
* {{Våre falne 1}}.
* {{Våre falne 2}}.
* {{Våre falne 3}}.
* {{Våre falne 4}}.




[[Kategori:Ulykker]]
[[Kategori:Ulykker]]
[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:1944]]
[[Kategori:1944]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F2}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/922595...2021641»