Embetseksamen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Konseptet ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1672, med den medisinske doktorgraden som det første studiet som ble avslutta med en embetseksamen. I 1675 kom teologisk embetseksamen, som ble en forutsetning for å virke som prest. I 1683 ble det også innført krav om embetseksamen for å være rektor ved en [[latinskole]] i Danmark, og tilsvarende regel kom noe senere i Norge. Juridisk embetseksamen ble innført i 1736. | Konseptet ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1672, med den medisinske doktorgraden som det første studiet som ble avslutta med en embetseksamen. I 1675 kom teologisk embetseksamen, som ble en forutsetning for å virke som prest. I 1683 ble det også innført krav om embetseksamen for å være rektor ved en [[latinskole]] i Danmark, og tilsvarende regel kom noe senere i Norge. Juridisk embetseksamen ble innført i 1736. | ||
De enkelte embetseksamener hadde opprinnelig ulike navn, og det var først etter 1814 at de fikk fellesnavnet embetseksamen i Norge. En skilte mellom embetseksamen av lavere grad ([[cand.mag]]) og av høyere grad ([[cand.theol]], [[cand.jur.]], [[cand.med.]], [[cand.philol]] osv.). | De enkelte embetseksamener hadde opprinnelig ulike navn, og det var først etter 1814 at de fikk fellesnavnet embetseksamen i Norge. En skilte mellom embetseksamen av lavere grad ([[cand.mag]]) og av høyere grad ([[cand.theol]], [[cand.jur.]], [[cand.med.]], [[cand.philol.]] osv.). | ||
Ordningen ble avskaffa i ''[[universitetsloven av 1989]]'', med virkning fra året etter, men begrepet brukes ofte mer uformelt om avsluttende eksamner i de tradisjonelle embetsfagene. | Ordningen ble avskaffa i ''[[universitetsloven av 1989]]'', med virkning fra året etter, men begrepet brukes ofte mer uformelt om avsluttende eksamner i de tradisjonelle embetsfagene. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||
[[Kategori:Universitet og høgskole]] | [[Kategori:Universitet og høgskole]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 11:23
Embetseksamen var fram til 1990 navnet på den avsluttende eksamen i et embetsstudium, det vil si et studium som ga kompetanse som embetsmann innen jus, filologi, realfag, teologi eller andre faggrupper. Det var tidligere normalt et krav om avlagt embetseksamen for å kunne ha et embete i staten.
Konseptet ble innført i Danmark-Norge i 1672, med den medisinske doktorgraden som det første studiet som ble avslutta med en embetseksamen. I 1675 kom teologisk embetseksamen, som ble en forutsetning for å virke som prest. I 1683 ble det også innført krav om embetseksamen for å være rektor ved en latinskole i Danmark, og tilsvarende regel kom noe senere i Norge. Juridisk embetseksamen ble innført i 1736.
De enkelte embetseksamener hadde opprinnelig ulike navn, og det var først etter 1814 at de fikk fellesnavnet embetseksamen i Norge. En skilte mellom embetseksamen av lavere grad (cand.mag) og av høyere grad (cand.theol, cand.jur., cand.med., cand.philol. osv.).
Ordningen ble avskaffa i universitetsloven av 1989, med virkning fra året etter, men begrepet brukes ofte mer uformelt om avsluttende eksamner i de tradisjonelle embetsfagene.
Litteratur
- Embetseksamen i Store norske leksikon.
- Embedseksamen på Wikipedia på bokmål og riksmål.