Skribenter
95 645
redigeringer
→Bånd til Norge i dag
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Bånd til Norge i dag == | == Bånd til Norge i dag == | ||
{{thumb | {{thumb|Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg |Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad ''Torshavn'' i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge. | Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge. | ||