Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 51: | Linje 51: | ||
|[[Asker kommune|Asker]] | |[[Asker kommune|Asker]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
|1943 | |1943–1945 | ||
|Tvangsarbeidere og frivillige for [[Organisation Todt]], arbeidet på [[Skaugum]]. | |Tvangsarbeidere og frivillige for [[Organisation Todt]], arbeidet på [[Skaugum]]. | ||
|Innkvartert på [[Jansløkka skole]] | |Innkvartert på [[Jansløkka skole]] | ||
Linje 72: | Linje 72: | ||
|[[Målselv kommune|Målselv]] | |[[Målselv kommune|Målselv]] | ||
|[[Troms]] | |[[Troms]] | ||
| | |1944–1945 | ||
|500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen 650 fanger fra [[Grini fangeleir|Grini]] og 100 fra [[Falstad fangeleir|Falstad]] | |500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen 650 fanger fra [[Grini fangeleir|Grini]] og 100 fra [[Falstad fangeleir|Falstad]] | ||
|Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]]. Arbeidet med utvidelse av flyplassen. | |Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]]. Arbeidet med utvidelse av flyplassen. | ||
Linje 86: | Linje 86: | ||
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]] | |[[Tønsberg kommune|Tønsberg]] | ||
|[[Vestfold]] | |[[Vestfold]] | ||
| | |1942–1945 | ||
|Åpnet høsten 1942 som transittleir for [[jøder]] under [[jødeaksjonen]], deretter politisk fengsel | |Åpnet høsten 1942 som transittleir for [[jøder]] under [[jødeaksjonen]], deretter politisk fengsel | ||
|Eneste norskdrevne interneringsleir. Nå [[Berg fengsel]]. | |Eneste norskdrevne interneringsleir. Nå [[Berg fengsel]]. | ||
Linje 226: | Linje 226: | ||
|[[Hemnes kommune|Korgen]] | |[[Hemnes kommune|Korgen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
|1942 | |1942–1944 | ||
|Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger fra 13/14 år og oppover. | |Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger fra 13/14 år og oppover. | ||
|Slavearbeid på Blodveien, det som skulle bli den nye riksveg 50 over Korgfjellet (Vesterfjellet) i Nordland. | |Slavearbeid på Blodveien, det som skulle bli den nye riksveg 50 over Korgfjellet (Vesterfjellet) i Nordland. | ||
Linje 233: | Linje 233: | ||
|[[Levanger kommune|Levanger]] | |[[Levanger kommune|Levanger]] | ||
|[[Nord-Trøndelag]] | |[[Nord-Trøndelag]] | ||
|1941 | |1941–1945 | ||
|Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | |Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
|Etablert i [[Falstad skolehjem]]. Rettersted. ''Innherad tvangsarbeidsleir'' for landssvikdømte 1945-1949. | |Etablert i [[Falstad skolehjem]]. Rettersted. ''Innherad tvangsarbeidsleir'' for landssvikdømte 1945-1949. | ||
Linje 247: | Linje 247: | ||
|[[Bærum kommune|Bærum]] | |[[Bærum kommune|Bærum]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
|Høsten | |Høsten 1941–1945 | ||
|Først krigsfangeleir, dernest [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | |Først krigsfangeleir, dernest [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
|Først for russiske krigsfanger, fra 29. mai 1944 underleir av [[Grini fangeleir|Grini]] | |Først for russiske krigsfanger, fra 29. mai 1944 underleir av [[Grini fangeleir|Grini]] | ||
Linje 254: | Linje 254: | ||
|[[Bærum kommune|Bærum]] | |[[Bærum kommune|Bærum]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
|1941 | |1941–1945 | ||
|Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | |Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
|Krigsfangeleir april–juni 1940, [[Wehrmacht]] juni 1940–juni 1941, sivil leir resten av krigen, største fangeleir i Norge. Rettersted. | |Krigsfangeleir april–juni 1940, [[Wehrmacht]] juni 1940–juni 1941, sivil leir resten av krigen, største fangeleir i Norge. Rettersted. | ||
Linje 359: | Linje 359: | ||
|[[Tromsø kommune|Tromsø]] | |[[Tromsø kommune|Tromsø]] | ||
|[[Troms]] | |[[Troms]] | ||
| | |1942–1945 | ||
|Krigsfanger | |Krigsfanger | ||
| | | | ||
Linje 408: | Linje 408: | ||
|[[Tromsø kommune|Tromsø]] | |[[Tromsø kommune|Tromsø]] | ||
|[[Troms]] | |[[Troms]] | ||
| | |1942–1945 | ||
|[[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | |[[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
|Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som [[rettersted]]. | |Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som [[rettersted]]. | ||
Linje 464: | Linje 464: | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|1944 | |1944–1945 | ||
|Arbeidsleir, politiske fanger | |Arbeidsleir, politiske fanger | ||
|Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]] | |Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]] | ||
Linje 569: | Linje 569: | ||
|[[Vefsn kommune|Knutlia,Vefsn]] | |[[Vefsn kommune|Knutlia,Vefsn]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
|1942 | |1942–1943 | ||
|Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger, Det var tyskerne som ga det misvisende navnet Osen, da leiren ligger i Knutlia,i den tidligere [[Elsfjord kommune]]. Leiren lå ved foten av den sørlige delen av Korgfjellet i Nordland. | |Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger, Det var tyskerne som ga det misvisende navnet Osen, da leiren ligger i Knutlia,i den tidligere [[Elsfjord kommune]]. Leiren lå ved foten av den sørlige delen av Korgfjellet i Nordland. | ||
|Jugoslavene ble brukt som slaver på den nye og kommende riksveg 50 over Korgfjellet (Blodveien) | |Jugoslavene ble brukt som slaver på den nye og kommende riksveg 50 over Korgfjellet (Blodveien) | ||
Linje 816: | Linje 816: | ||
|[[Nittedal kommune|Nittedal]] | |[[Nittedal kommune|Nittedal]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
| | |1941 | ||
|Fengsel | |Fengsel | ||
|Første leir i Osloområdet, avløst av [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]]. | |Første leir i Osloområdet, avløst av [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]]. |
Sideversjonen fra 5. sep. 2020 kl. 15:35
Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom Sipos arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra Sovjetunionen og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall. Etter invasjonen tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren 1940. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og krigsfange- og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til.
En del av fangene ble videresendt til tukthus eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten 1944 var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet.
Etter frigjøringen ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av rettsoppgjøret, og etterhvert som dommene kom var det mange som måtte sone i en av leirene. Senere har de blitt tatt i bruk til forskjellige formål, for eksempel ble Grini fangeleir til Ila landsfengsel, Falstad fangeleir huser nå Falstadmuseet og Berg interneringsleir er Berg fengsel. En del av leirene var mer provisoriske, og ble mer eller mindre fullstendig fjerna etter krigen.
Fengsler og leire
I tabellen nedafor vil man raskt legge merke til at hovedtyngden av leirene lå fra Trøndelag og nordover, med Nordland som det fylket som hadde flest. Dette henger først og fremst sammen med tyskernes behov for arbeidskraft på store anlegg som Nordlandsbanen og Blodveien.
En del av leirene i denne oversikten er utstyrt med mer eller mindre improviserte navn, av typen «Asker fangeleir». Leirene hadde offisielle, tyske navn - gjerne bestående av en standardbetegnelse og et nummer - men da disse i liten grad er kjent, og kunne bli endra underveis, virker det mer hensiktsmessig å bruke mer forklarende navn. I noen tilfeller finnes det lokale navn som er mer presise enn de som er brukt her, og disse bør heller brukes, men var ikke kjent da lista ble laget.
I typebetegnelsen er «fengsel» brukt på de anstaltene hvor norske fanger ble plassert. Fengselsbegrepet var noe annet enn dagens, så dette omfatter også internerte, gisler og andre som i kortere eller lengre tid ble holdt som fanger.
Litteratur
- Mal:NK-artikkel
- Elvemo, Jarle: Dødsleirene på norsk jord. Utg. Norgesforlaget. Porsgrunn. 2013.