Fjellet skolekrets (Hol): Forskjell mellom sideversjoner

Fjellet skolekrets (Hol) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 22:38

726 byte lagt til , 4. feb. 2015

Mellomlagring

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 640

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Under arbeid}}
-[[Hol kommune]] fikk sine tre første faste skoler i 1871, og i 1878 ble det vedtatt at alle de ni kretsene skulle ha fast skole. De første årene holdt skolene fortsatt til på gårdene, men fra slutten av 1870-årene ble det bygd skolehus. Den tiende skolekretsen, Fjellet, kom i kjølvannet av [[Bergensbanen]]. Dit soknet elever fra [[Gråskallen]] i vest til [[Ustaoset]] i øst, med familier knyttet til jernbane og turisme.
+[[Hol kommune]] fikk sine tre første fastskoler i 1871, og i 1878 ble det vedtatt at alle de ni kretsene skulle ha fastskole. De første årene holdt skolene fortsatt til på gårdene, men fra slutten av 1870-årene ble det bygd skolehus. Den tiende skolekretsen, Fjellet, ble grunnlagt i 1913 i kjølvannet av [[Bergensbanen]]. Dit soknet elever fra [[Gråskallen]] i vest til [[Ustaoset]] i øst, fra familier knyttet til jernbane og turisme. Mens elevene fra øst kunne komme seg med toget til skolen, ble de fra vest fraktet med dressin.
-Skolen kom i gang på [[Haugastøl]] i 1913. Første året holdt skolen til i ei anleggsbrakke, men i 1914 ga advokat [[Johan Rømcke]], som hadde kjøpt opp eiendommer på Haugastøl i 1909, tomt til et skolehus. Fram til 1916 var det 12 ukers sammenhengende skole om sommeren. Med den nye skoleloven ble skolen todelt og skoletiden ble utvidet til 16 ukers småskole og 16 2/3 ukers storskole, stadig i sommerhalvåret. Samtidig fikk skolen lærer i fast stilling.
+Skolen kom i gang på [[Haugastøl]] og holdt første året til i ei anleggsbrakke, men i 1914 ga høyesterettsadvokat [[Johan Rømcke]] (som i 1909 hadde kjøpt eiendommer ved Fjellberg av Sigurd og Ola Reinton), tomt til et skolehus. Fram til 1916 var det 12 ukers sammenhengende skole om sommeren. Med skoleloven, som kom dette året, ble skolen todelt med 16 ukers småskole og 16 2/3 ukers storskole. Samtidig fikk skolen lærer i fast stilling. På grunn av tøffe værforhold og kronglete reisevei, var skolen stadig konsentrert til sommerhalvåret.
-Mens elevene fra øst kunne komme seg til skolen med toget, ble de fra vest fraktet med dressin.
+Etter at jernbaneanlegget sto ferdig i 1909, stabiliserte trafikken i området seg, men i 1920-åra begynte arbeidet med riksveien over [[Hardangervidda]], og da kom det igjen anleggsarbeidere og ingeniører i sommerhalvåret. Blant ingeniørene var Gudbrand Corneliussen. Hans kone, [[Anna Corneliussen|Anna]], var utdannet lærerinne og underviste på Haugastøl fra 1921 og fram til skolen flyttet.
-Arbeidet med riksveien over Hardangervidda i 1920-åra førte med seg ny aktivitet på Haugastøl i sommerhalvåret. Igjen kom det anleggsslusk og ingeniører. Gudbrand Corneliussen var en av disse ingeniørene. Han var gift med [[Anna Corneliussen]], som var lærerinne på Haugastøl.
 == Finse kommune? ==
@@ Linje 31: / Linje 29: @@
 Den lille grendeskolen spilte slik en viktig rolle i samfunnet her høyt til fjells.
+== Lærere ved Fjellet Krets ==
+. Olav Trøgaton, 1913-16
+. Nils Rust, 1916-17
+. Sigv. Semeleng, 1917-20.
+. Fru Anna Corneliussen, 1921-31.
+. Kristian Ødegård, 1931-34. Han stiftet speidertropp på Ustaoset. (Formann i Hol Lærarlag 1933-39)
+. Lars Sveingard, 1934-67. Vikar ei tid for han i 1935 var Herman Bjørkheim frå Dagali.
+. Elisabeth Rosenlid, 1967-68
+. Liv Glemmestad, 1968-73
+. Kari Aarstad, 1973-74
+Vikarer på Ustaoset: Hermann Bjørkheim, Synnøve Lislegaard, Ingebjørg Rygg.
 == Fotnoter ==