Forside:Festningsverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Portal underside|Beskrivelse|bilde=Nordre Øyhus.jpg}} {{Portal underside|Eksterne portaler}} {{Portal tickerboks|%Festning...)
 
 
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Beskrivelse|bilde=Nordre Øyhus.jpg}}
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
{{Portal tickerboks|%Festning%}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|%Festning%}}
{{Portal underportaler|Festning}}
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 0 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">[[:Kategori:Militærhistorie|Militærhistorie]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Krigshistorie|Krigshistorie]]</div>
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|%Festning%}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Temaportaler|Militær- og krigshistorie]]

Nåværende revisjon fra 24. jun. 2013 kl. 10:39

Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter
Valdisholm fra nordsida. Fra Eidsberg herred, 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.

Valdisholm var en borg på den lille øya Valdisholmen i Glomma, i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune. Borgen har også vært kjent som Bjørneborgen.

Valdisholm i middelalderen

Borgen ligger på et sted som i middelalderen hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre Borgarsyssel. Borgen ble i Borgerkrigstida. Den ble holdt av baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, kanskje allerede fra 1208, eller fra omkring 1225 dersom borgen ble reist av Håkon IV Håkonsson. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der.   Les mer …

Ammunisjonsnisjer ved standplassene på Staås batteri.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Staåsbatteriet ligger i Skiptvet kommune i Østfold, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Batteriet ble bygget i 1902 - 1903 som forhåndsplanlagt stillingsområde for artilleriet på en liten høyde ved gården Staås.

Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner med store, dype ammunisjonsnisjer ved hver standplass. Bak standplassene ligger en liten høyde med rester etter siktebordet. Staåsbatteriet har en forholdsvis liten utstrekning, men er kraftig oppbygget og i god stand.

Det har front mot øst og en skuddvidde på åtte kilometer, og skulle sammen med Kjellåsbatteriet hindre en fiendtlig overgang fra Glomma ved Grønnsund. Batteriet skulle også dekke nordover langs Glomma. Staåsbatteriet har visuell kontakt med Kjellåsbatteriet og andre befestninger i området.   Les mer …

Christian Frederik Michelet rundt 1860.
Christian Frederik Michelet (født 7. desember 1792 i Fyresdal, død 13. mai 1874Asak ved Halden) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde en lengre militær karriere, deltok i krigen i 1814, og holdt nesten på å delta på Danmarks side under begge de slesvigske krigene. Han var over lengre tid bosatt på Blaker skanse, og var første ordfører i Aurskog herred i åra 1837-1839. Christian Fredrik Michelet ble født på Moland prestegard i Fyresdal, og var sønn av sokneprest Johan Wilhelm Michelet og Sophie Amalie Tuchsen. Onkelen var generalmajor Jørgen Michelet (1742-1818). Broren Simon Themstrup Michelet (1793-1879) ble stiftamtskriver i Trondhjems stift.   Les mer …

Magasiner på Karljohansvern.
Karljohansvern er en marinestasjon i Horten. Den ble etablert i 1819 som Horten Værft. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også Marinemuseet og Preus Museum på basen. Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av bygningsmassen.

Bakgrunnen for opprettelsen var at man trengte et bedre forsvar av Oslofjorden. Ingeniørbrigaden fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på Svelvik. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter.

Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i 1852. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I 1840 var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første riksrettssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske LøveVealøs ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i 1860, etter planer av arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863).   Les mer …

Søndre blokkhus
(2006)

Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.

Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.

Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep.   Les mer …

Infanterikasernen eller Torvkasernen dekker hele sjette kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Oppført som kaserne for garnisonen i Fredrikstad i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde. Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp. Bygningen i to etasjer og loft er oppført på en hvelvet kjeller. Opprinnelig hadde kasernen 28 hvelvede rom i kjelleren, 25 rom i første etasje og 23 rom i andre. Den er viktig stilhistorisk som en representant for den såkalte harsdorffske klassisisme (oppkalt etter Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København).   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Festningsverk
 
Andre artikler