 Kommandotårnet på Stabben fort. Foto: Siri Iversen (2011) Stabben fort er et kystbatteri fra andre verdenskrig som ble oppført av okkupasjonshøren våren 1941. Det ligger på sørsida av Titran i Frøya kommune. Fortet ble forlatt i 1944, og formelt nedlagt i 1946.
Den tyske betegnelsen på fortet var Heeres Küsten Batterie 22./975 Melland-West. Det tilhørte Artillerigruppe Drontheim-West med hovedkvarter på Hemnskjela. Fortet inngikk i Atlanterhavsvollen. Det hadde kommandotårn, tre kanonstillinger og fire lyttestasjoner på Titran og Skipheia. Rekkevidden på kanonene var 22 km, hvilket betyr at de kunne treffe mål på Hitra. Fortet kom aldri i kamp, og det eneste skuddet som ble avfyrt skal ha vært resultat av et uhell. Det holdt på å treffe en tysk minesveiper. Årsaken til at de forlot fortet i 1944 var at skipsleia gikk innafor Hitra, slik at det var lite trafikk på Frøyhavet som fortet dekka. Les mer …
 Kanonstilling ved Ørjekollen. Foto: Vidar Iversen (2015). Ørjekollen fort ligger i Marker kommune og utgjør det ene av de to anleggene som utgjorde Ørje fort, som skulle dekke området mellom riksveien fra Sverige med Ørje bro, og Haldenvassdraget med Ørje sluser.
Fortet ble anlagt i 1902 og er delvis nedsprengt i fjellet. Bak et solid 90 cm høyt brystvern av fjell og betong sto fire kanoner - to 10,5 cm og to 7,5 cm med en batterigang imellom. Lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med et overdekket rom og ammunisjonsnisjer på sidene. Kaserne og ammunisjonsmagasin var inne i fjellet.
I området fantes verktøyskur, kullskur, latrine og to brønner - alt omgitt av piggtråd. Les mer …
 Første standplass til venstre med orienteringsbordet bak den andre standplassen i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg er en forberedt batteristilling som ble anlagt i 1902 for Posisjonsartilleriet. I senere tid er anlegget også omtalt som Okerød skanse. Batteriet skulle dekke området mellom Oslofjorden og Vansjø. Særlig viktig var det at kanonene kunne bestryke Værlebukta og området sør for denne. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batteristillinger langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og også vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. Les mer …
Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658. Les mer …
 Generalmajor Johan Georg Mejlænder. (født 1. august 1751 i Rendsborg i Holstein, død 24. september 1824 ved Larvik) var generalmajor og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1818 til 1822. Det knytter seg usikkerhet til opphavet hans, men han ble adoptert av en premiærløytnant Johan Georg Mejlænder, som han også tok navnet etter.Under krigen i 1814 var han utnevnt til generalmajor og han var sjef for en brigade som lå på vestsiden av Oslofjorden, ved Tønsberg og saltverket på Vallø for å beskytte området mot eventuelle svenske landstigninger. Etter krigen gikk han midlertidig ut av aktiv tjeneste, men fikk i 1818 stillingen som kommandant ved Fredrikstad festning. Han beholdt den til 1822 da han igjen gikk ut av tjenesten. Les mer …
 Kommandantporten med Christian Vs monogram og årstallet 1684. var Fredrikstad festnings første murte port, oppført i 1684. Den er den sydligste av festningens tre porter mot Glomma, og den gir passasje gjennom Søndre redang ved provianthuset. Kommandantporten ble bygget i sammenheng med at det Platte batteri og dets sideredanger ble etablert. Denne porten ble beskrevet som «en temmelig proper port som er opført dels av blå hugne sten, dels av hollandske klinker som er forsatt under hinannen efter som arkitekturen krever det». [1] Portens portblader er fjernet, og den har en horisontal slisse for en skyveport i hvelvet. Kong Christian Vs monogram er hugget inn i portbuens sluttsten. Les mer … | 
