Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Postkort med Gamle Blomhaug skole i Hunndalen, der Hole var lærar. Familien budde òg på skulen. På biletet kan vi dessutan sjå litt av hagen han var så glad i. Agmund Hole (fødd 26. februar 1878 i Sunnylven, død 1940) var lærar, kordirigent og aktiv fråhaldsmann. Frå 1899 til 1939 var Hole lærar i Hunndalen ved Gjøvik. Han var òg forretningsførar for Vardal likningsvesen i fire år og formann/forretningsførar for provianteringsrådet i eitt år. Hole er ikkje minst kjend for å ha samla gamle folkeviser og folkemusikk frå Vardal. Agmund Holes veg i Hunndalen er oppattkalla etter han.   Les mer … [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad i Østre Toten]] I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant Wilhelm Hallén etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein Alf Mjøen fra Gjøvik kontrakt om kjøp av eiendommen Anekstad (Annexstad) med underbruket Åsmundrud i Nordlia i Østre Toten, som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål». Wilhelm Hallén   Les mer … Hagbart Wiklund, avbilda som ordfører. Bildet henger i herredshuset på Biri. Foto: Gjøvik bibliotek Hagbart Wiklund (født 1881 på Biri, død samme sted 9. november 1958) var landhandler og lokalpolitiker på Biri. Wiklund, som representerte Arbeiderdemokratene, var kommunens ordfører fra 1914 til 1931. 1. juli 1954 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer … Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder. Foto: Jorun Vang (2008) Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik (1817–1899) var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.   Les mer … Faukal er en matrikkelgard i Østre Toten kommune. Garden ligger lengst sør i bygdelaget Nordlia, i utkanten av det nåværende tettstedet Kapp. Faukal ble på 1800-tallet delt opp i mange bruk, og bak oppdelinga sto blant annet den seinere stortingsmannen Peder Fauchald (1791-1856). Seinere har det blitt delt fra ei rekke boligtomter. På gammal Faukal-grunn ligger også Kapp IFs anlegg, Faukalplassen (Fauchaldplassen), som er bygd på den tidligere eksersisplassen Faukalmoen. Kart over eksersisplassen Faukalmoen i 1839. Til venstre ligger «Gaarden Guthues Havnemark». Ellers ser vi plassene Heggshusmoen, Kvam (nordre og søndre) og Kvamsbakken.   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Gjøvikgata SigvartSørensen-sofaen Johannes Stubberud Peder Blessing Dahle Johan Castberg Ludvig Skattum Gjøvik Bakeri og Konditori Vardal Meieri Niels Ødegaard Vardal Snartum Skunberg (Gjøvik gnr. 215) Segard Amundrud (Gjøvik gnr. 198) Kalkvegen (Gjøvik) Leif Castbergs veg Siggeruds gate Sigurd Simensens veg Drogset (Gjøvik gnr. 214) Engeli (Gjøvik) Etnestad (Gjøvik gnr. 197) Hasli (Gjøvik gnr. 102/4) Ludvig Madshus Gjøvik historielag Helga Marie Seeberg Odd Sataslaatten Trondhjemsvegen (Gjøvik) Sogstad (Gjøvik gnr. 68/1) Nyvegen (Gjøvik) Nikolai Nilsen