Forside:Heimar og folk i Bykle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
!Om {{PAGENAME}}
!Om {{PAGENAME}}
|-
|-
|class="padded justify"|{{:{{PAGENAME}}}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[{{PAGENAME}}|'''Les&nbsp;mer&nbsp;...''']]</span><br/>{{KategoriTOC utafor|Heimar_og_folk_i_Bykle}}
|class="padded justify"|{{:{{PAGENAME}}}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[{{PAGENAME}}|'''Les&nbsp;meir&nbsp;...''']]</span><br/>{{KategoriTOC utafor|Heimar_og_folk_i_Bykle}}
|-
|-
| &nbsp;
| &nbsp;

Sideversjonen fra 14. okt. 2014 kl. 07:49

Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Stavenes i juli 1990. Bruket med det raude tilbygget på løa er Teigen, det neste bruket er Systog, og dinest fylgjer Nordstog. I øvre høgre hyrne av biletet skimtar ein Tuptin, der det gamle klyngetunet låg. Biletet ligg i arkivet til Bykle kommune, og vart teke i samband med registreringa av faste kulturminne.

Stavenesgardane i Bykle ligg på austsida av Otra. Tunstadene ligg omlag i breidd med Bykle kyrkje, men det opphavlege gardsvaldet strekkjer seg frå Glidbjørg i nord og til Bjones i sør.

For å koma til Stavenes kryssar ein elva ein stad mellom Róta og Høymyr, køyrer søretter langsmed Otra eit stykke, kryssar deretter dei lange Tveitstøylmyrane og Tjønnemyrane, og kjem så endeleg fram etter kring 5 kilometers køyring. Bruka ligg i dag meir eller mindre på stripe. Det fyrste ein kjem til er Utistog, dinest fylgjer Systog, Teigen, Nordstog og Nybu.

Gardsvegen er av nokså ny dato, og vart bygd i 1978. Tidlegare hadde dei ein veg som stemnde beint på garden vestantil bygda, og ei hengebru over Otra. Avstanden frå Bykle kyrkje til Stavenes er omlag 3 km i luftline. Men beinvegen let seg ikkje med rimeleghet ruste opp til moderne biltrafikk.

På nordsida av garden er berre myrbrot, men til dei hine sidene lyfter det seg åsar og fjell, mest mot vest og sudvest - mot Hårshovden og Hjeddenuten - men også på austsida stig det monalag oppetter Nybufjellet og Storebakk.   Les mer …

Neire (bnr 4) og Evre Juvet (Fådapen, bnr 20) i 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Juvet ligg på brotet ned mot Otra i Bykle, nedanfor Bykle Samyrkelag. Det vart utskilt frå Utistog og skyldsett som ei eiga eining i 1848, men me vil nok tru at det hadde vorte teke i bruk som husmannsplass nokre år tidlegare, helst kring 1836.

Bakgrunnen for utskiljinga var at brørne Tarjei og Knut Åvoldssøner i Utistog Byklum hadde overteke heimebruket i fellesskap på skiftet etter foreldra i 1809, og at Tarjei, som var den eldste, sidan hadde kaupt ut Knut. I og for seg kunne det lege nær å å tenkje seg at Knut fekk Juvet som erveoppgjer, men ettersom han i 1848 gav broren 235 speciar i innfestingspengar, vil me tru at han må ha teke imot odelsløysing på eit tidlegare tidpunkt.

Ettersom han fekk ervefeste «for sig og kone samt deres arvinger i nedstigende linje», og ettersom plassen samstundes vart skyldsett til 30 skilling, må ein vel nærast oppfatte denne verestaden som eit sjølveigande småbruk frå 1848, jamvel om han formelt skulle heite plass, og jamvel om oppsitjarane skulle gjeva ei årleg leige på 2 speciar til eigarane av Utistog.

Knut Åvoldsson var altså fyrste oppsitjaren her, og me reknar med at han hadde bygd her og bruka staden som husmannsplass omlag frå han gifte seg i 1836. Iallfall er han oppført som husmann i kyrkjeboka tom. juni 1848, medan han sidan vert kalla gardmann. Ved sidan av jordbruket sitt var Knut lærar, og såleis ein for si tid lærd mann.   Les mer …

Stogebygningen vart oppført i tømmer for Tarjei Pålsson i 1950. Vel så 10 år seinare fekk utvendes paneling.
Foto: Aanund Olsnes
(2003)

Torsbu i Bykle kommune er eit av bruka på Mosdøl, men var opphavleg ein del av Byklum.

Det er rimeleg å tenkje seg at namnet Torsbu må koma av at det har budd ein som heitte Tor her eingong i tida. I den gamle gards- og ættesoga (117) står det likevel at «det eldste namnet er Nistog», og me har ingen grunn til å draga i tvil at Nistog-namnet har vore nytta. Kva for namn som er det eldste er likevel eit anna spursmål, men me har ingenstad funne nemnd nokon Tor som budde her, og vil då helst tru at det må ha vore ein som heldt til her så langt attende at det ikkje finst skriftlege opplysningar om han.

Eit anna spursmål me gjerne skulle ha hatt svaret på, er kvifor dette bruket er matrikkelført under Mosdøl, endå det ligg inne i Byklum-gardsvaldet. Fyrste venda me har sett at bruket vart skrive under Mosdøl er i 1838-matrikkelen, og at oppsitjaren her då var frå Mosdøl, er på det reine. Men at eit slikt eigartilhøve skulle føre til at bruket vart overført frå den eine matrikkelgarden til den andre, er ikkje lett å skjøne. Frå gamalt av, og iallfall fram til og med 1820, vart Torsbu rekna som ein del av Byklum.

Når dette er fastlagt, vert det neste spursmålet kva tid bruket vart utskilt, og kven som var den fyrste kjende oppsitjaren her. I den gamle gards- og ættesoga (118 ) står det at Olav Ånundsson var her i 1723, og vidare at «med han ser det ut som at Nistog er skilt ut frå Uppistog». At Olav Ånundsson var fyrste oppsitjaren her er rett, men han var frå Innistog, og då han overtok her, hadde eigedomen lenge høyrt til Innistog-folket. I bolken om Innistog har me også fortalt at Olav Ånundsson overtok 6 skinn i Byklum på skiftet etter Jon Olavsson, farbror sin, i 1711. Olav var son åt Ånund Jonsson Byklum.   Les mer …

Myri og Der uppe i Holen i slåtten ein gong på 1960-talet.
Foto: Gunnar O. Holen

Holen i Bykle kommune låg i det etter måten flate lendet mellom Skarg i austenden av Bossvatn og Floslivatnet, som ligg ein snau km lenger sør. Når me seier at garden låg, og ikkje ligg, er det avdi korkje innmark eller tun finst lenger. Som Alfred Ryningen har skrive (1979, 96 f) er «heile det eigentlege Holen, dvs. bruka Myri, Plasset, Der uppe og Haugo, [...] utplanert og sett under vatn. Dei to andre verestadene under garden, Lisletjønnhaugen og Nygård, er etter måten urørde av kraftubyggjinga». Rett søraust for garden går dammen som stengjer dalføret og demmer opp Bossvatn. Mot nord og vest deildar garden mot Tveiti, men austanfor Tveiti rekk gardsvaldet lenger nord, og møter på slutten Hoslemo og Vatnedalen på høgste rista. På austsida deildar garden mot Mosdøl, men mot sør strekkjer utmarka til garden seg til terrenget på vestsida av Bykil. Her rekk då Holen til grensene mot Lambeto og Hisdal.

Etter Ryningen har garden namnet sitt frå «ein rund, monaleg stor, haug av sand og grus som låg midt på den sletta som utgjorde det eigentlege Holen». Ordet Holl, m, tyder nettopp 'haug' i gamalnorsk. At dette ordet ikkje har vore i livande bruk på lenge, kjem tydeleg fram av at den nemnde haugen i nyare tid har vorte kalla Holshaugen.

Når gardsnamnet er gamalnorsk, vil det tilseia at garden iallfall lyt vera eldre enn 1350. Ei arkeologisk undersøking frå 1972 stadfester dette, ettersom her m.a.vart funne kol i grunnen som vart C14-datert til 1250 +/- 110 (Oldssaksamlingas hovudkatalog 34267 a-c).

Skylda på garden frå 1624 og frametter var på 6 kalveskinn. Her var på denne tid berre eitt bruk, og såleis vart det verande inntil det ca 1696 vart dela i to bruk med 3 skinn på kvart. Det var Myri og Der uppe. Gardsskogen hadde på slutten av 1600-talet vorte selt ifrå til ein kaupmann i Kristiansand. Denne teigen vart matrikulert for seg fyre 1793, då me fyrste venda finn han omtala som eit eige bruk.   Les mer …

Ørnefjødd 18.8.2005. Til høgre driftsbygning (oppført 1985) og reiskapshus (oppført 1983). Torgeir D. Bakken bygde desse husa. Til venstre: bustadhuset som Inger Elisabeth Bakken Haugarne bygde i 1987.
Foto: Aanund Olsnes

Ørnefjødd i Bykle ligg i austenden av det gamle gardsvaldet til Vatnedalen. Om ein skal plassere han nøyare i terrenget, kan ein vel seia at vegen til Ørnefjødd går vestetter frå riksvegen like nord for Nordli, og at gardsvegen er omlag 2 km.

Om gardsnamnet skriv Olav Haslemo (h.oppgv. 1968, 78):

Bruket har fått namnet sitt etter fjellet like ved. Namnet er samansett med ørn, f, jfr. gno. Ǫrn, m. Etter at namnet på fjellet hadde gått over til å verta namn på bruket, trongst det eit nytt namn på fjellet, som då fekk namn i relasjon til bruket; det nye namnet på fjellet vart Ørnefjøddnuten - også dette eit døme på «tautologisk» nylaging.
Stort meir er det ikkje å seia om dette, og me kan då gå over til oppsitjarane. Den fyrste som rudde og bygde her heitte Rikard Gunnarsson, og han kom hit på byrjinga av 1730-talet. Då han kaupte bruket hjå Olav og Jon Vatnedalen i 1747, vart det skrive inn i skøytet at han sjølv hadde rudt opp plassen sin frå rå rot. Men jamvel om han i fylgje skøytet kaupte Ørnefjødd «til Odell och Eigendomb» og betala 80 riksdalar, skulle han svara 1/2 dalar i året i leige til vatnedalsbøndene, står det.   Les mer …

Nordigard ca 1890. Rekonstruksjonsteikning av Arne Berg 1962. På teikninga er Nordigard kalla «Oppiga, Der nord», ser ein. Denne nemninga var i bruk til tunflytjinga i 1912.

Nordigard er eitt av gardsbruka i Hoslemo i Bykle kommune. Dette bruket, som til å byrje med hadde tun jamsides Uppigardstunet, har i dag husestaden sin lenger nede og litt lenger vest. Det har opphavet sitt i delinga av Uppigard mellom Tor og Kolbein Hadlessøner. Kva tid ein vil seia at[ dette var, vert vel nærast ei smakssak, men iallfall var det slik at Kolbein i 1874 fekk bygsla halve garden hjå faren, Hadle Torsteinsson Stråpa. I 1881 fekk Tor og Kolbein skøyte på kvar sin ideelle halvpart av garden, og i 1883 vart det halde offentleg delingsforretning, der deildene vart fastsette, og kvart av dei to bruka vart tildela ei landskyld på 1,07 skyldmark.

Fyrste oppsitjaren her var altså ovannemnde Kolbein.

  • Kolbein Hadlesson Hoslemo, f 1852, utflytt til Mo ca 1896, vidare til Aurdal, Vats i Ryfylke 1907, d 1935
g 1874 m Kirsti Jonsdtr. Fiskjetjønn, f 1849, d 1922.   Les mer …
 
Se også
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Mest lest