Forside:Jødisk historie og kultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mal:Forside Jøder  

RELIGION OG LIVSSYN
dharmiske religioner • folketru • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •

Om Jødisk historie og kultur
I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent

Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gravstøtten over Nathan Nachmann Nathan på Sofienberg gravlund i Oslo.
Foto: Olve Utne
Nathan Nachman Nathan (21. oktober 1830 – 5. oktober 1897) var Det mosaiske trossamfund i Oslos første forstander. Han var også blant de første jødene som bosatte seg i Norge etter at jødeparagrafen hadde blitt oppheva i 1851. I 1850-åra kom Nathan til Norge fra Rendsburg i Holstein sammen med sin hustru Emilie og deres to barn. De forlot dette området fordi det var vanskelig å leve der både som jøde og danske; krigen som førte til at Danmark måtte avstå området kom bare få år senere. Nathan kom med skip til Drammen først, og skaffet en bolig til familien og etablerte seg innen omførselshandel. Selv om jøder igjen kunne bosette seg i Norge var det bare kristne som kunne organisere trossamfunn. Jødene som ønsket å overholde sine religiøse plikter måtte derfor gjøre dette i private hjem etter beste evne. Familien Nathans hjem var et av de hvor man holdt gudstjenester, og det var kjent for å være et åpent hjem for jøder i Christiania.   Les mer …

Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST), før 2017 Det mosaiske trossamfunn, Trondheim (DMT Trondheim), er den jødiske menigheten i Trondheim. Den første synagogen i byen, synagogen i St. Jørgensveita, ble innvia i 1899, og DMT Trondheim ble stifta noen år senere, i 1905. Det er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av Det mosaiske trossamfund i Oslo. De to omtales ofte under fellesbetegnelsen Det mosaiske trossamfunn.

I 1900 viste folketellinga at det var 119 jøder i Trondheim. De fleste av dem var omreisende handelsmenn, så antallet bofaste jøder i byen var langt lavere. I 1920 hadde DMT Trondheim vokst til 326 medlemmer, og det hadde blitt aktuelt med nye lokaler. Den gamle jernbanestasjonen ble kjøpt i 1924, og den 13. oktober 1925 kunne synagogen i Arkitekt Christies gate innvies.

Da okkupasjonen kom i 1940 hadde en del flyttet, så medlemstallet var rundt 260. Gestapo forlangte senere samme år å få menighetens medlemslister, og i 1941 ble synagogen beslaglagt av Wehrmacht. Den ble utsatt for omfattende ødeleggelse i løpet av krigsårene. Forholdene for jøder ble raskt verre etter den tyske invasjonen, og i 1942 kom deportasjonen av jødene. Mer enn halvparten av medlemmene i DMT Trondheim ble myrdet i konsentrasjonsleire, det største tap i forhold til medlemstall for en nordisk, jødisk menighet. Av de 135 som ble sendt til Auschwitz overlevde bare fem.   Les mer …
Gudstjeneste i Adath Jeschurun.
Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5.   Les mer …
Karl Herschel (1821/22–1891).
Karl Herschel (1821/22–1891), òg kjend som Kiewe Herschel, var ein bukovinskfødd asjkenazisk jøde som blant anna er kjent for å ha skrive boka Nyt Lys. De fem Mosebøger og for å ha debattert med blant andre Bjørnstjerne Bjørnson. Karl Herschel vart fødd i 1821 eller 1822 i Czernowitz (no Cernăuţi i Romania) i Bukowina i det daverande Austerrike-Ungarn. Kring 1852 gifte han seg med Anna Kaufmann frå Brody i Galicja, og dei flytte snart etter til Göteborg.   Les mer …
I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent
Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer …
Minnesmerket står i ein park rett ved Kirkelandet kyrkje.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Minnesmerket over kristiansundsjødane som omkom under holocaust vart avduka søndag 29. juni 2003. Bronsestatuen på sokkel av fjøresteinar frå Klubba er laga av bildehoggar Tore Bjørn Skjølsvik. Minnesmerket er finansiert ved privat innsamling, gåver og støtte frå Kristiansund kommune. Føre andre verdskrigen var Kristiansund på Nordmøre blant dei byane i Noreg som hadde størst andel jødiske innbyggjarar. Med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 9. april 1940 vart det slutt på det stort sett trygge livet for kristiansundsjødane — først med tysk terrorbombing av Kristiansund, og seinare med antijødiske lovar, og hausten 1942 med arrestasjonar og deportasjon av alle jødar nazistane greidde å finne.   Les mer …
  
Kategorier for Jødisk historie og kultur
Jødisk historie og kultur
Jødisk byggeskikk
Jødiske gravlunder
Holocaust
Jiddisch
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk religion
Jødisk kunst og handverk
Jødisk mat
Jødisk musikk
Portugiserjøder
Snublesteiner
Jødiske symbol
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Jødisk historie og kultur


Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Jødisk_historie_og_kultur&oldid=389915»