Hekkende kongepingvin på Sør-Georgia. Kongepingviner fra Sør-Georgia var de første som ble satt ut i Lofoten og Finnmark i 1936. Foto: Jason Auch
Pingvinene på Røst og i Gjesvær ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Et av de stakkars dyrene drev i 1938 i land på Sanna i Træna, og var det bare hammen igjen av.Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Les mer …
Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene.
H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer …
Faksimile frå avisa Hardanger 5. mars 1988; utsnitt av omtale av utnevninga av Ståle Dyrvik til professor i Bergen.
Ståle Dyrvik (fødd 26. oktober 1943 i Vågan, død 25. november 2022) var professor i historie ved Universitetet i Bergen. Dyrvik var blant dei fremste ekspertane i landet på historisk demografi. Han vart cand. philol frå Universitetet i Bergen 1971 med hovudfagsoppgåve om befolkningsutviklinga i Etne i Hordaland 1660-1801. Etter hovudfaget heldt han fram med studiar i Paris i 1971-1972 under Louis Henry, familierekonstitusjonsmetodens far. Han hadde forskingsstipend frå 1972-1974, og har sidan da vore knytta til Universitetet i Bergen, frå 1988 som professor i tidleg nytids historie. Dyrvik har vore sterkt engasjert i lokalhistorisk verksemd. Han har gjeve ut fem band bygdebøker for Etne i Hordaland (1968-1995). Frå det vart oppretta i 1985 til 2002 sat han i det rådgjevande «edb-utvalet» for Norsk lokalhistorisk institutt. Les mer …
|