Forside:Militærhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Forside:Militær- og krigshistorie flytta til Forside:Militærhistorie: Samsvar med kategorinavn)
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Militærvesen|kategorisering=Militærvesen}}

Nåværende revisjon fra 2. mai 2023 kl. 11:50

Om Militærhistorie
Grenaderrulle fra Lesja datert 1773.

Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kristian Ottosen, våren 1942.
Foto: Ukjent, hentet fra Ottosens egen bok om Theta-gruppen fra 1983.
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund i Sogn, død 1. juni 2006 i Oslo) var motstandsmann, forfatter og mangeårig leder for Studentsamskipnaden i Oslo. Han satt i konsentrasjonsleir i andre halvdel av andre verdenskrig, og utga senere en rekke bøker om krigen og de politiske fangenes skjebne. Han hadde også en rekke verv, blant annet var han formann i NRKs styre 1972-1979 og i Nationaltheatrets styre 1981-1989.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Familien Iversen på Ekeberg før krigen: Kaare, Eva og Ellen i 1939 da Ellen var rundt 1 år
Foto: Eget album
Kaare Iversen (1908-1983) var lastebileier og kjørte for Oslo vegvesen mesteparten av sitt yrkesliv. Familien Iversen bodde før krigen på Ekeberg, men da boligen deres ble konfiskert av tyskerne måtte de flytte og havnet på Ulvøya hvor de fikk leie en leilighet i Fjordveien. Da krigen brøt ut dro Kaare sammen med broren Thorleif og to kamerater avsted og kjører med hovedstyrken til Spydeberg, deltar i transporten ved kampene i Askim og Mysen, kjører videre til Ørje og ender til slutt i en leir i Hällefors i Sverige. Dagboka slutter 28. april, for neste dag skal han begynne å jobbe med asfaltarbeid utenfor leiren. Kona Eva Iversen og datteren Ellen ble samtidig evakuert til Austmarka og ekteparet ventet spent på nyheter fra hverandre. Torsdag 11-4-40

Vi drog fra Nordstrand vi fire Thorleif, Kristian, Halvor og jeg, for å forsøke å komme sammen med de norske styrker ved Elverum. Som befordring brukte vi C10309. Kommen til Spydeberg fikk vi høre at 1 Divisjon samles ved Askim. Vi meldte oss og blev straks inrullert og fikk vort militærutstyr og ---- samt 60 skudd. Vi kom i --- og Thorleif fikk en vogn som var mobilisert.

  Les mer …

I. Thv. Thronæs
Foto: Anton Røske. Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.
Ivar Thorvald Thronæs (født 8. juli 1871 i Trondheim, død samme sted 3. oktober 1936) var en sersjant som ble bokholder, og endte opp som bestyrer ved folkeregisteret i Trondheim. Hans store interesser ble litteratur og historie, som han til stor glede for sine avholdskamerater i Det Norske Totalavholdsselskaps lokalavdeling; Nidaros Avholdslag og i andre fora lot dem få del i gjennom sine foredrag og historier. Han ble og en skattet organisasjonsmann innen avholdsrørslas mange andre organer i Trondheim, samt i Bestillingsmennenes forening.   Les mer …

Tegning som viser scene fra slaget
Foto: Fra boka H. A. Angrell 1914, side 316-317/Nasjonalbiblioteket

Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.

  Les mer …

Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på Høytorp fort.
Foto: Tommy Gildseth

Glommalinjen var et omfattende forsvarsverk i Norge som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra Fredrikstad i sør og opp til Kongsvinger i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne Blaker skanse fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen.

Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, en fare som først kuliminerte i 1905. I januar 1901 leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Militærhistorie
Kategorien Militærhistorie ikke funnet
 
Andre artikler