Forside:Museer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal fokus|Museum|tittel=Om portalen|bilde=Son Kystkultursenteret03.JPG}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Museumsvirksomhet}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne portaler|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Museer}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for museer}}}}
{{Portal liste|Liste over museer}}
{{Portal side|Arkiv|Bibliotek}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|Museer]]
[[Kategori:Museer| ]]

Nåværende revisjon fra 14. aug. 2018 kl. 08:22

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Lekebiler. Ukjent år.
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 208 Leketøy er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Leketøy. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Den 17de Mai solgte også bøker gjennom avisa den 7. november 1898.
NEG 172 Lesevaner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Lesevaner. Utsendar var Anne Moestue.   Les mer …

Potetkaker.
Foto: Gunnar E. Kristiansen
(2009)
NEG 123 Bruk av poteter i dag er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1976 med tittel Bruk av poteter i dag. Utsendar var Grete Refsum.   Les mer …

Nikolai Astrup: «Natlys, Rabarbra, gaås og hægg.»
Foto: Wikimedia Commons
NEG 168B Hage og hagestell (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Hagens kulturhistorie. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Ferdigstekte pepperkaker.
Foto: Olve Utne
(2008)
NEG 215 Pepperkakebakst er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Pepperkakebakst. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Mugger og kaffekanne, Hverdagslivets kulturminner.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2009)
NEG 160A Tingene og vi er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160B Tingene og vi (kortversjon).   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler