Rodi er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av romanifolket som tradisjonelt er basert langs kysten av Noreg (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med romanés enn det austlandske og vestsvenske rommani gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med jenisch — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare norsk enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma månsing. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som løynspråk kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med samiske former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit dialektkontinuum; Eilert Sundt si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens Gjest Baardsen si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. Les mer…
Riksforsamlingen, også kalt Eidsvollsforsamlingen etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom 10. april og 19. mai 1814 utarbeidet Grunnloven.
Forsamlingen hadde sine møter i Eidsvollsbygningen. Grunnloven ble vedtatt 16. mai. Dagen etter, den 17. mai 1814, ble loven underskrevet og datert, og forsamlingen valgte konge. 17. mai ble derfor seinere valgt til Norges nasjonaldag.
Debattene under riksforsamlingen skulle komme til å bli toneangivende for frontene i norsk politikk. Mange av de som der var samlet, var «vanlige» folk, og det var få erfarne politikere i tidens eller dagens forstand. Ordskiftene kunne derfor bli enda mer uforsonlige enn det vi er vant til fra dagens Storting. Gjennomsnittsalderen var også lav. De fleste representantene var under 45 år. Les mer… Mangfoldige minner var et prosjekt som startet i 2008, i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 og Kulturminneåret 2009. Prosjektet hadde to målsetninger. For det første å dokumentere og formidle fortellinger om innvandreres veier til Norge og møter med norske lokalsamfunn, og for det andre å samle inn og formidle migranters folkeminner. De som sto bak var Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Folkeminnelag og Landslaget for lokalhistorie, med Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen var prosjektledere. Organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner ble invitert til å bidra til å dokumentere, bevare og presentere kulturminner knyttet til innvandring til Norge.
Første del av prosjektet, som varte fra 1. januar til 31. desember 2008, resulterte i 31 intervjuer med migranter fra hele verden, som ble transkribert og lagt ut på nettstedet mangfoldigeminner.no. De fleste intervjuene ble også publisert i Mangfoldige minner. Veier til Norge, utgitt på Aschehoug i 2008. På Lokalhistoriewiki er intervjuer fra prosjektet samlet i kategorien Veier til Norge. Les mer… |
 Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer…  Prest, klokkar og bondemann under ei gravferd ved Skjåk kyrkje i 1920-åra. Sokneprest Harald Bakke og lærar og kyrkjesongar Kolbein Skaare var framståande talsmenn for kvar si side i språkstriden, som dei var det politisk. Presten var bondepartimann, klokkaren Venstre/Radikale folkeparti. Bygdekaren i midten veit visst ikkje riktig kven han skal halde med. Foto: Kristian Stakston gjekk føre seg i to etappar. Den fyrste var innføring av landsmål som skulemål i fire av sju krinsar i 1908. Andre etappen førte til språkskifte også i dei andre skulekrinsane, i kommuneadministrasjonen og i kyrkja i løpet av tidsrommet 1925-1933. Hardaste striden stod under den andre etappen. Det toppa seg med skuleavrøystingane i Marlo, Holmork og Nordberg i 1925. Da ytra kampen seg så vel ved utfall mot landsmåltilhengarar frå preikestolen som med engasjement frå sentralleiinga i Norges kommunistiske parti. Det kan stillast spørsmål om ikkje nynorskvedtaka skjedde i strid med folkeviljen på det tidspunktet. Etter vedtak om nynorsk liturgi i 1932-1933 ebba striden etter kvart ut. Etter den tid har Skjåk vore nynorskkommune all sin dag. Les mer… |
 Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979 |
