Forside:Samvirke

Samvirke

Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke	Salgssamvirke	Struktur
Stigerboligen ved Ekers Kobberværk Foto: Ukjent / Eiker Arkiv. Bergsgruvene er et gruvefelt i Øvre Eiker. Gruvene er drevet inn i en høy ås, Gruveåsen, like ved tettstedet Ormåsen. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket». Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der Tobias Kupfer skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at Gregers Sinclair drev bergverksdrift på 1680-tallet. Smeltehytta på Hyttevollen skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.   Les mer…   W.F. Koren Christie. Etter maleri av Jacob Munch. Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Christiansund, død 1849 i Bergen) var jurist og politiker. Han var ferdig utdannet som cand.jur. i 1799, og virket som sekretær ved Danske Kancelli i 1801–1808. I 1809 reiste han hjem til Norge, og ble sorenskriver i Nordhordland. Ved Riksforsamlingen i 1814 var han første representant for Bergen byes deputerede. Han hørte der til selvstendighetspartiet. Tidligere i året hadde han i den politiske-litterære kretsen Quodlibet vært med på flere debatter om selvstendighet, og han hadde der sammen med Peter Motzfeldt vært talsmann for konstitusjonelt styre inspirerert av styresettene i USA, Storbritannia og Frankrike, fremfor det danske eneveldet. Under krigen i 1814 var han formann for forhandlingskomitéen, og han har fått hovedæren for at Mossekonvensjonen ble utformet slik at Norge beholdt sin selvstendighet i en personalunion fremfor å bli innlemmet i Sverige.   Les mer…   Oslo bispegård Foto: Vidar Iversen Oslo bispegård er Oslo bispedømmes kontor- og representasjonsbygg og har adresse St. Hallvards plass 3, til tross for at den ikke lenger ligger til denne plassen. Frem til midten av 1980-årene var den også biskopens residens. Den ligger i Gamlebyen, på stedet hvor Olavsklosteret stod i middelalderen, og er delvis fra 1600-tallet. I 1523 ble Bispeborgen skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter reformasjonen ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene (Hans Rev, Anders Madssøn og Frants Berg) bodde der allikevel. I 1554, mens Berg var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Biskopen flyttet over til restene av Olavsklosteret allerede i 1554, men først i 1624 kunne man begynne ombyggingen av østfløyen. Ved bybrannen året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i 1860 besluttet å rive den. I 1874 ble den lagt ut for salg, men i 1882 bestemte Stortinget at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og 1883–1884 ble en nygotisk bygning tegnet av Henrik Thrap-Meyer reist.   Les mer…	Innmarka på Storsetra på Tustna med Seterlia og Seteraksla i bakgrunnen Foto: Olve Utne Storsetra (IPA ["stu:se:tɾa] (nominativ/akkusativ), ["stu:se:tɛn] (dativ)), òg skrive Storsæter, er ein matrikkelgard på Tustna i Aure kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Garden ligg på vestsida av Sålåsundet og grensar til Innersetra i sør og Baggan i nord.   Les mer…   Orre gamle kyrkje. Foto: Gunleiv Hadland Orre gamle kyrkje er ei kyrkje på Orre i Klepp kommune på Jæren. Den eldste delen av kyrkja skal vera bygd kring midt på 1200-talet. Kyrkja ligg ikkje langt frå havet, og Orrestranda ved Nordsjøen. Truleg stod sjøen høgare i mellomalderen, slik at båtar kunne leggja til heilt innmed kyrkja. Orre gamle kyrkje var soknekyrkje for Orre sokn fram til 1950, då Orre kyrkje på Pollestad (Orre sentrum) vart bygd.   Les mer…   Los Anders Holte. Los Anders Holte har fått sitt eget minnesmerke sentral i Harstad sentrum. Foto: Gunnar Reppen Dette huset i Harstad sentrum var opprinnelig skolehus på Gamnes før Holte flyttet det til Hans Egedes gate 6. Han avhendet det i 1913, hvoretter det ble kjent under navnet «Kaffebrenneriet». I 1951 ble det flyttet til H.F. Giævers gate 16 og påbygd til bolighus. Anders (Nikolai) Holte (født 1849 i Oldra i Trondenes, død 1937) var en husmannsgutt som dreiv som sjømann alle sine dager. Allerede som 15-åring fulgte han med sin far på Lofotfiske, og da han var 18, fikk han hyre på ei jekt som gikk til Bergen. Leia lærte han fort å kjenne, og allerede som 20-åring ble han jektestyrmann. Men best kjent er han som mannen som fant opp nattnavigering.   Les mer…	Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene. Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979
Noen flere artikler om utsalgssteder: Liste over sider om Helgeland Liste over artikler om Bærum kommune Liste over artiklar om Bygland kommune Liste over artiklar om Tinn kommune 1996 1530 Sandsstien	Noen flere artikler , nå om personer: Liste over artikler om Holmestrand kommune Sama 1570 1516 1584 Skulds vei Gårdsveien	Kategorier for Samvirke Samvirke Boligsamvirke Boligbyggelag Borettslag Forbrukersamvirke Coop NKL Harstad kooperative Handelsforening Samvirkelag Uavhengige samvirkelag Forsikringssamvirke ingen underkategorier Kredittsamvirke Brannkasser Produsentsamvirke Innkjøpslag Nord-Norges Salgslag Salgslag Samvirkelagsfolk Samvirkelagsbestyrere Telefonforeninger ingen underkategorier