Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals' gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene.
Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred. Les mer …
 Etter hvert som handelslaget vokste gjennomgikk den opprinnelige smørstua flere ombyggings- og påbyggingsprosesser. Slik så butikken ut ved inngangen til 1930-åra. Foto: Ukjent ble stiftet ved at Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag forandra navn i 1919. Foreninga som så å si var tuftet på et knake godt meierisamvirke som i sin tid starta ut som et smørlag, skulle etter hvert bli en pilar men også et problembarn i bygda som allerede i 1867 fikk sitt første samvirkelag da Reisens Forbrugsforening ble etablert på Sørstraumen. Laget gikk på så mange store smeller at det måtte legge inn årene seinhøstes 1927. Les mer …
 Norges Kooperative Landsforenings logo  Samvirkelagslogo fra 1970-årene. BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av samvirkelag. NKL ble stiftet 27. juni 1906 av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom samvirkets historie. Les mer …
 Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936. Foto: Utlånt av Ole Gangstad ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen. Les mer …
 Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. . På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. Les mer …
 Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet. ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med. Les mer … | 
