Forside:Samvirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(kat.)
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<div>
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Samvirke|kategorisering=Samvirke}}
{{Forside underside|Om forsiden|bilde=Samvirkelagslogo 1970-åra cr.jpg|tittel=Samvirke}}
</div>
<div style="clear: both">


{|margin: 1em auto 1em auto;"
[[Kategori:Delprosjekter]]
|- valign="top" |
!Width=33% valign="top" | <center><big>Forbrukersamvirke</big></center>
!Width=33% valign="top" | <center><big>Salgssamvirke</big></center>
!Width=34% valign="top" | <center><big>Struktur</big></center>
|-
| valign="top" | {{Forside randomteaser grå|count=3|F2|{{Categorymatch for samvirkeutsalg}}|overskrift=&nbsp;}}
| valign="top" | {{Forside randomteaser grå|count=3|F2|{{Categorymatch for produsentsamvirke}}|overskrift=&nbsp;}}
| valign="top" | <center>{{Samvirketreet}}</center>
<br />  [[Bilde:ITS organisasjonskart.jpg|400px|thumb|Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979]]
|-
|{{Forside randomtitle|count=7|tittel=om utsalgssteder|{{Categorymatch for samvirkeutsalg}}}}
|{{Forside randomtitle|count=7|tittel=nå om personer|{{Categorymatch for samvirkepersoner}}}}
|{{Forside kategoritre|Samvirke}}
|}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Forsider]]

Nåværende revisjon fra 9. jul. 2015 kl. 11:15

Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.
Sunnan Samvirkelag ble stiftet 6. november 1918. Det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i Stod. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i Sparbu og Egge Sparebank. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med Stod Samvirkelag i 1981, som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.I boka som Ole Nordgaard fikk publisert i 1920 om Stod i fortid og nutid, skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et handelslag på Naustvollen, dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S Naustvollens handelsforening et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med.   Les mer …

Ingebrigt Johansen (1873-1981) var styremedlem i 1917.
Foto: Ukjent - 1977
Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag, som var forløperen til Skøelv Kooperative Handelsforening og som startet ut som et smørlag, ble konstituert og innmeldt i Norges Kooperative Landsforening den 11. november 1916. Laget gikk over til å bli et «ekte samvirkelag» allerede to og et halvt år seinere. På slutten av 1800-tallet startet en veritabel smøreksport fra Norge – især rettet mot Storbritannia, der England kom til å bli den største avtageren. Etterspørselen var stor og markedet nær umettelig, noe Jakob Skavlan Gram (1850–1930) på By gård i det som den gang var Egge herred i Nord-Trøndelag oppdaga, da han i 1885 dro på en studiereise til England for å undersøke forholdene for sin gårds og Steinkjer meieris produksjon av landssmøret fra Innherredsbygdene.   Les mer …

Christoffer Hjelde ser ut til å ha vært bestyrelsens første formann. Foto utlånt av Beitstaden Historielag
Beitstadens Forbrugsforening ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai 1881. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra Beitstad til Steinkjer for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt.

Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. I anmeldingen til fogden er de ført opp slik:

Christoffer Hjelde,

Lendsmand A. L. Welde,
Hans Konrad Foosnæs,
Kommandersersjeant Ingebrigt Rösæg og
Postaabner Jacob Opdahl

  Les mer …

Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.
Foto: Ukjent 1922

Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.

Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.   Les mer …

Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen
Foto: Ukjent
Lyngen Samvirkelag, Lyngen i Midt-Troms, ble stiftet høsten 1945, etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var Kvalvik og omegn fiskarlag sin formann Aksel Bergvoll som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18 200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på Lyngseidet den 6. mai 1946 i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680 000,-. Bensinstasjonen ble bygd i 1948, høsten 1953 bygde man egen kai, og i 1954 var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot Giæver-dynastiets dominerende stilling. I 1991 fusjonerte laget med Tromsø Samvirkelag.   Les mer …

Felleskjøpet Agris bygninger i Alvimveien, Sarpsborg
Foto: Siri Johannessen

Felleskjøpet Agri BA ble stiftet stiftet 5. februar 1896[1] og er en samvirkebedrift som eies av 43 000 norske bønder. Fordelt over 15 fylker med avdelingene i Tana som nordligste og Larvik som sydligste har konsernet rundt 2 300 medarbeidere. Konsernets hovedkontor ligger på Gardermoen og det omfatter 97 butikker, 52 kornmottak, 47 verksteder og 12 fabrikker samt nærmere 50 datterselskaper.Felleskjøpet Agris salgsvirksomheter omfatter landbruksbedrifter som andre forbrukere. For målgruppen i norsk landbruk tilbys blant annet tjenester innenfor maskin/verksted og kraftfôr/plantekultur, mens forbrukermarkedet tilbys varer innen for eksempel hagesektoren og kjæledyr via FK-butikken.

For å markere seg - og for å støtte forhandlere, slik var annonsen utformet i Breide Samvirkelags Årsmelding for sitt 69. driftsår:1988
En viktig del av Felleskjøpets egen produksjons- og distribusjonsfunksjon er kornhandel og mottak av korn fra produsent, men den er også aktiv innen områdene for kraftfôr, såvare, gjødsel og plantevern.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Samvirke
 
Andre artikler