 Tidligere tiders skatt ble innkrevd i varer. Foto: Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522 Skatt er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom kirkebøker, er manntall som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.
Den eldste skatten i Norge var leidangsskatten som var en lokal skatt som skulle sørge for at man kunne bygge skip og utruste mannskap til strid. Omtrent år 1130 da rikssamlingen endelig var fullført ble denne videreført, men nå som en alminnelig skatt. Den var fortsatt for militære formål, og det var fortsatt variasjon i skattebyrden for hver landsdel. Evneprinsippet ble lagt til grunn og skattene var på et helt greit nivå.
Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr. Les mer…  Hermann Wedel Jarlsberg var en av lederne for Unionspartiet på Riksforsamlingen. Maleri av Chr. Horneman. Unionspartiet, også kjent som Foreningspartiet, Svenskepartiet, Vestpartiet og De nølende var en av hovedgrupperingene under Riksforsamlingen i 1814. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med Sverige, i motsetning til Selvstendighetspartiet som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.
I løpet av året skulle det vise seg at de fikk rett i at Norge ikke hadde mulighet til å stå imot Sverige militært. Det norske felttoget ble en kortvarig krig der svenskene hele tiden dominerte. Men gjennom dyktige forhandlere klarte man i Mossekonvensjonen å få aksept for at Norge skulle beholde Grunnloven med noen mindre tilpasninger til en personalunion. Dermed oppnådde man det som var deres viktigste sak, å få en løs union med Sverige der Grunnloven bestod. Les mer…  Direktør ved NLI, Knut Sprauten Foto: Stian Green 2006 Knut Sprauten (født 1948 i Namsos) er en historiker som var direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt 2000–2018. Sprautens faglige hovedområde er økonomisk og sosial historie, kulturhistorie og byhistorie i tidlig moderne tid. Han har skrevet bind 2 av Oslo bys historie, Byen ved festningen (1992). Han har ellers utgitt lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spektrum av historiske emner.
Han vokste opp på en gård i daværende Vemundvik kommune, som siden 1964 har vært en del av Namsos kommune. Interessen for boklig lærdom kom tidlig. Den ble ikke framelska så mye i hjemmet, men desto mer hos farfaren som var gardbruker og lærer. Sprauten begynte på skolen et år før normalttid, og gjorde det godt fra starten av.
Etter avlagt embetseksamen 1974 var Sprauten ansatt i skoleverket i Oslo i et par år, som lektor på Rosenhoff skole. Samtidig var han i et vikariat som univeritetslektor i halv stilling. Halve døgnet gikk altså med til arbeid. Men han må ha hatt tid til å tenke, for han begynte å se på muligheten til å bli historieforsker. I 1976 fikk han tilslag på en søknad om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Planen var å jobbe videre med Hornemann og hans forretninger. Samme år fikk paret sønnen Pål. Familien på fire flytta inn hos Sprautens foreldre på Hals, og han var ukependler derfra til Trondheim hvor han satt på Statsarkivet og finleste Hornemanns privatarkiv. Etter et halvt år der bare det tilbake til Oslo med kontor på Blindern. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker.
Les mer… |
 Elever og lærere ved Bjugstad skole i 1931, året før nedleggelsen. Foto: Mjøsmuseet Bjugstad skole er en nedlagt folkeskole i Gjøvik kommune, i grenda Skansen i gamle Vardal kommune. Kretsen ble oppretta i 1860, og de første åra ble det leid lokaler på garden Midtre Bjugstad. På denne tida hadde kretsene Aandalen og Bjugstad felles lærer.
Kommunen kjøpte i 1878 bruket Kalstuen, og dette ble ombygd til skolegard. Jordvegen var stor nok til å fø tre-fire kyr. Slik skikken var på landsbygda, bodde læreren på skolen og brukte skolejorda. Lærer i perioden 1886-1897 var Halvor Fosmark, som seinere ble ordfører i Vardal. Les mer…  Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten». Foto: Mahlum (2008) er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen. Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det
thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for
Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble-
gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors-
kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt
omkring Grönbechken. Les mer…  Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) er et tverrfaglig museum på Våland i Stavanger, med ansvar for dokumentasjon og presentasjon av gjenstander og naturvitenskapelig materiale fra Rogalands historie fra den første menneskelige aktiviteten til middelalderen. Museet holder til i Peder Klows gate 30A. Samlingene består av mer enn 12.000 museumsnummer. Museet har topografisk ordnet katalog over alle innleverte/innrapporterte funn samt tilvekstkatalog. Katalogen er tilgjengelig i museet etter nærmere avtale. Museet inneholder også en topografisk ordnet og UDK-basert fotosamling på ca. 215 000 bilder med motiver særlig fra Rogaland. I tillegg finnes et publikumsarkiv med opplysninger om funn og fornminner i Rogaland. Den faste utstillingen, «Museoteket», forteller om fylkets historie gjennom oldsaker. Det er også et arkiv som er åpent for publikum. Les mer… |
 Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979 |
