Forside:Samvirke

Om Samvirke Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962. Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...   Smakebiter Bestyrer Nils Morch ved Breide Samvirkelag 1925 - 1962 Foto: Ukjent Nils Morch (født 14. april 1893 på Frøya, død 1966) var bestyrer ved Breide Samvirkelag i 37½ år fra 1925 til 1962. Han satte seg i respekt og ble en aktet borger av Vestbygda i Snåsa. Ved avslutningen av karrieren ble han både Kongens fortjenstmedalje og Norges Vels medalje til del, i tillegg til at han fikk medalje og gode ord for sin innsats for Felleskjøpet.   Les mer … Styret i Maalselv Kooperative Handelslag. Foran f.v.:Arthur Stefanussen, Hjalmar Helgesen (formann) og Rønning Tollefsen. Bak: Ukjent, Magnus Helgesen, Olav Rognmo og bestyrer Johan Georg Sneve. Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune.   Les mer … Gausvik Samvirkelags nybygg ved E10, tatt i bruk fra 1.9.1969. Posten hadde også sine lokaler i dette bygget fra 1969 til 30.9.1996. Foto: Torbjørn Hansen Gausvik Samvirkelag i gamle Sandtorg kommune ble stiftet på Gausvik Krets Forsamlingshus søndag 18.april 1948. Som lagets første bestyrer ble tilsatt Leif Johan Hansen, som da kom fra Sydal Samvirkelag i Lofoten. Tross trangboddhet i gamle lokaler etter den private kjøpmannen som ga opp, klarte laget seg meget bra. Bestyrerfamilien trivdes og ble med på oppbygginga av nybutikken ved riksveien (E10), etter at de første byggeplanene måtte oppgis. Butikken holdt stand mot sentralismen – helt til i november 2001.   Les mer … Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted Foto: Ukjent Breide Samvirkelag på Vestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag   Les mer … Foldvik kooperative handelsforening i Gratangen kommune ble sannsynligvis stiftet om lag på samme tid som samvirkebevegelsen samlet seg under paraplyen Norges Kooperative Landsforening i 1906. Det ser ut til at fiskerbøndene og det som fantes av industriproletariat i nordre Nordland og Troms kan han blitt inspirert av den framgangen som arbeiderbevegelsens pionerer skapte ved det store gjennomslaget ved Stortingsvalget i 1903. I det man så at Stortinget var oppnåelig måtte det vel også la seg gjøre å organisere seg i handelsforeninger. Slik kan man også se at grunnlaget for tanken om ei handelsforening i Foldvik i Gratangen kan ha kommet opp. Det var jo de som bebodde fjordene i Salangen, Lavangen og Gratangen – som den gang var en del av storkommunen Ibestad som viste John Lind-Johansen fra Årstein i Gratangen den tilliten at han ble den av de tre som Arbeiderpartiet fikk innvalgt fra Tromsø amt på Stortinget som fikk flest stemmer.   Les mer … Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell. Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.   Les mer …		Se også Bibliografi:Samvirkelag Kategorier for Samvirke Samvirke Boligsamvirke Forbrukersamvirke Forsikringssamvirke Kredittsamvirke Produsentsamvirke Samvirkelagsfolk Telefonforeninger   Andre artikler USBL Rolvsrud Skog Rolvsrud I borettslag Rolvsrud III borettslag Skårertoppen I borettslag Fuglemyra borettslag Eftasåsen borettslag Bjartkollen borettslag Nordre Åsen borettslag (Oslo) Storslett Kooperative Innkjøpslag Tromsdalen Samvirkelag Lyngen kooperative handelsforening Sparbu Forbrukslag Vågen Kooperative Kvinneforening Sandvollan Samvirkelag Sunnan S-lags filial på Nordgård Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag Coop Øst Mellembygdens Kooperative Handelslag Tromsø Forbrukerlag Coop Marked Skui Lunde forbruksforening Ytre Mosvik Avholdslag Rakkestad sogneselskap Laup Teglverk Samvirke Nordliens damptærskemaskine Kristian Fridtjof Hegstad Hallstein Ruud Ringsaker Telefonforening