 Varteig kommune, som nå er en del av Sarpsborg, hadde Inga fra Varteig i sitt kommunevåpen. Inga fra Varteig (død 1234) var Håkon III Sverressons frille og mor til Håkon IV Håkonsson.
Det er ikke kjent hvem hennes foreldre var, men som tilnavnet sier skal hun ha vært fra Varteig i Østfold. Størsteparten av opplysningene vi har om henne kommer fra Håkon Håkonssons saga. Det går der fram at hun var i slekt med en Audun i Borg, og at hun hadde mange frender i Borgarsysle.
I 1204 fødte hun Håkon Håkonsson i skjul, og sagaen forteller det at hans første to leveår var dramatiske for både mor og barn. Håkon Sverresson døde samme år som Håkon ble født, og Inga ble derfor garantisten for at han virkelig var av kongelig byrd. Det fantes også vitner på at de to hadde bodd sammen på et herberge i Borg høsten 1203:
| Da kong Håkon kom østenfra Götaälv, oppholdt han seg nokså lenge i Borg utover høsten. Da var det en kvinne hos ham der som het Inga, en god og hederlig kone; hun var av god ætt, en frenke av Audun i Borg, og hun hadde mange gode frender i Borgarsyssel; de ble kalt "varteiginger" eller menn fra Varteig. Inga bodde i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.
|
| – Fra Håkon Håkonssons saga.
|
Les mer …
 Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere. Les mer …
 Bruk 2 og 7 på Brunsby, som ble prestegård i 1860-åra. Foto: Chris Nyborg (2016). Brunsby er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den hadde tidligere gårdsnummer 7 i Varteig kommune, og har nå gårdsnummer 3007 i Sarpsborg. Bruksnummer 2 på gården ble prestegård i 1860-åra.
Navnet skal komme fra mannsnavnet Brunn, sammensatt med by som betyr 'gård'. Olav Spydevold mente at den kunne være utskilt fra den forsvunne storgården Varteig.
Fra omkring 1600 er det nevnt i kildene at gården var delt i østre og vestre bruk. Dette var tilstanden også i 1801. Før 1838 hadde vestre bruk blitt delt i to, slik at det i 1838-matrikkelen var tre bruk. I 1887 og 1903 er det nevnt ti bruksnummer. Les mer …
 Therese Bertheau og William Cecil Slingsby klatrer sammen med kjentmannen Ole Berge. Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum (født 1861 i Skjeberg, død 1936) var Norges første kvinnelige tindebestiger. Hun ble internasjonalt kjent for sin pionervirksomhet, og den berømte britiske klatreren Willian Cecil Slingsby framheva henne som ei som viste at fjellklatring var like mye en sport for kvinner som for menn. Hun var datter av trelasthandler Hermann Bertheau og Borghild Resch. Faren døde da hun var ung; i folketellinga 1875 finner vi hennes sammen med mora som var enke i Nordahl Bruns gate 6 i Christiania. Les mer …
| 
,_faksimile_fra_Norske_gardsbruk,_1942.jpg)
