Forside:Stryn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. nov. 2011 kl. 22:33 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = ar }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Stryn kommune
1449 Stryn komm.png
Stryn kommune ligg i den inste delen av Nordfjord i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane). Kommunen grensar til Volda og Stranda i nord, Skjåk i aust, Luster i søraust, Sunnfjord i sørvest og til Gloppen og Stad i vest. Frå 1965 til 1977 var Hornindal ein del av Stryn.

Kommunen har tre tettstader: Administrasjonssenteret Stryn, Olden og Innvik. Det er óg tettbygde område i Loen og Utvik.

Stryn er den største skogbrukskommunen i tidlegare Sogn og Fjordane fylke. Jordbruket er dominert av bær- og fruktdyrking, medan ein i husdyrbruket finn både storfehald med kjøt- og mjølkeproduksjon så vel som geit og fjørfe. Kommunen har òg allsidig industri, og i seinare år har turisme vorte viktig.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Flaum på Kvamme i Oldedalen
Foto: Anna Kvamme Homdroms album/Jarl V. Erichsen

Elveforbygging i Oldedalen

Bøndene i Oldedalen i Nordfjord har i alle år arbeida med og mot naturkreftene. Der var mykje plage med flaum, og arbeidet med forbygging gjekk seint framover.   Les mer …

Gamle Rand skule
Foto: Chell Hill/Wikimedia

Gamle Rand skule var det første skulehuset i Rand krins i Stryn kommune (tidlegare Innvik kommune). Huset står framleis i Randabygda i Skrede, på nordsida av Innvikfjorden. På 1880-talet vart det bestemt at det skulle byggast skule i Randabygda, og Rand skule vart plassert slik at det skulle vere kortast mogeleg for ytterkantane i bygda. Det vart målt frå Hoplandstunet, Aalandstunet og Tvinnereimstunet, og Skrede låg omlag midt mellom desse ytterkantane.

Skulehuset vart bygd av tømmer frå Randaskogane. I 1879 bles mykje av skogen ned i ein spesielt kraftig hauststorm, og dette tømmeret vart frakta den lange vegen over Holmøyskaret med hest og slede på dugnad.

Gamle Rand skule hadde eit skulerom, eit kammers, ein gang, grovkjellar og loft. Kammerset var i tid brukt som lærarbustad, og seinare til utstyrsrom. Kjellaren var liten og med jordgolv og vart brukt til lagerrom for ved. Skulerommet var stort og lyst med heile seks store vindauge. Det var ikkje innlagt vatn i huset, og dei brukte oljelamper fram til 1928 då det vart lagt inn elektrisk lys. Skulen var utstyrt med ein stor omn, dobbeltpultar, eit høgt skap for bøker og utstyr, nokre kart og ei veggtavle.   Les mer …

Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.
Foto: Bjørn Dalen
Ferdselsvegen over Kamperhamrane er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover over fjellet og gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid. Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane.   Les mer …

Ungdomsbilete av Jacob Aaland. Fotograf ukjent.
Jacob Aaland (fødd i Innvik i Stryn kommune 27. april 1865, død på Sandane i Gloppen 18. oktober 1950) var lærar og lokalhistorikar. Med sine bygdebøker frå Nordfjord under samletittelen Nordfjord frå gamle dagar til no er han ein av dei som har hatt størst innverknad på utviklinga av innhald og form i denne sjangeren. Jakob Aaland verka som folkeskulelærar i 48 år. Fyrste stillinga etter lærareksamen var i Sigdal 1884-1886, så i Brevik 1887-1890, Kragerø 1891-1892 og frå 1892 til 1932 i Bergen ved Fortunen og seinare Lungegården skule. I åra 1914-1919 hadde Aaland statsstipend for å drive med bygdebokarbeidet, og var ute av skulearbeidet. I denne perioden heldt han til på Nordfjordeid, og var da redaktør i Fjordenes Blad. Jacob Aaland var Venstre-mann, og sat ei tid som representant i Bergen bystyre. Han hadde fleire tillitsverv i Bergen, mellom anna var han formann for Bergen lærersamfund.   Les mer …

Henrik Mohn Dahl
Henrik Mohn Dahl (fødd 8. januar 1844 i Bergen, død 19. juni 1909) var teolog, folkehøgskulestyrar i Sogndal og politikar. Framfor nokon var det Dahl som gjorde Sogndal folkehøgskule til eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn dei siste tiåra på 1800-talet. Som Sverdrup sokna Dahl til den lågkyrkjelege vestlandsfløya i Venstre som skipa Moderate Venstre i 1888. Han vart vararepresentant til Stortinget i 1882 og møtte våren 1885. I 1888 vart han vald til representant og møtte 1889-91. I Sogndal var han ordførar 1886-1893. I 1893 skilde han lag med Moderate Venstre, men då var han òg ute av politikken. Den 17. mai 1914 reiste Sogn høgskulelag ein minnestein over Henrik og Mette Dahl på folkehøgskulen.   Les mer …

Flofjellsvegen ved Nedstevatnet i Sunnylvsbygda
Flofjellsvegen er ein gamal ferdsleveg over fjellet mellom Sunnylvsbygda i Stranda kommune og grenda Flo i Stryn kommune. Allereie Hans Strøm omtalar vegen i skildringa si av Sunnmøre frå 1764-66. Dei øvste gardane på Sunnylvssida, Brekke og Vollset, høyrde faktisk til Oppstryn sokn fram til 1848. Dei laut da krysse Flofjellet for å kome til kyrkje og utføre offentlege ærend. Overgangen passerer tre vatn. Rekna frå Sunnylvssida er det Nedstevatnet, Stegholvatnet der kommune- og fylkesgrensa delar vatnet i to og Ångelsvatnet. Det er elles Stegholsvatnet som har vore problematisk for ferdsla; der er det høge hamrar rett i vatnet på båe sider. Det måtte ofte brukast båt for å kome forbi her.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Stryn kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar