Forside:Sverige: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar}})
 
(|forsidetype=Geografiske forsider)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=ar|forsidetype=Geografiske forsider}}

Nåværende revisjon fra 19. aug. 2015 kl. 10:35

Om Sverige
Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 16581660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...

 
Smakebitar
Momme Peterson var grunnlegger av det som etter hvert ble M. Peterson & Søn.
Foto: Chris Nyborg
(2009)

Momme Peterson (født 1771, død 1835) var grunnlegger av firmaet M. Peterson & Søn i Moss og stortingsrepresentant for byen.

Han ble født i dansk Slesvig, og kom til Moss i 1793. Han begynte der å jobbe i Johan Gudes handelforretning. I 1801 var han klar til å grunnlegge en egen forretning, og fikk borgerbrev. Han virket deretter som kjøpmann, grossist og trelasthandler. Allerede i 1805 ble han omtalt som «en formuende ung mand» i en innberetning. Han begynte å kjøpe opp flere eiendommer i byen på denne tiden, og eide etter hvert flere gårder og løkker. I 1826 var han en av grunnleggerne av byens første sparebank.   Les mer …

De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.
Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.   Les mer …

Oscar I portrettert av Joseph Karl Stieler

Oscar I (født 4. juli 1799 i Paris, død 8. juli 1859 i Stockholm) var konge av Norge og Sverige fra 1844 til sin død. Hans dåpsnavn var Joseph François Oscar; dette ble forsvensket til Josef Frans Oscar. Han var sønn av Karl III Johan og Desideria.

Da Oscar ble født, var hans far fyrste av Pontecorvo. Den 21. august 1810 ble han utnevnt til Sveriges tronfølger, og samtidig ble det slått fast at hans ektefødte mannlige arvinger skulle ha arverett til tronen. Oscar fikk i den forbindelse tittelen hertug av Södermanland. Han fikk undervisning i svensk, humaniora, statsrett og andre fag. Etter at Norge kom i personalunion med Sverige i 1814, lærte han også norsk. I 1818 ble faren kronet som konge av Sverige og Norge, og Oscar ble dermed kronprins i begge land.   Les mer …

Foto: Olve Utne (2014)

Idre og Serna (svensk: Särna) er to sogn som tilhører Älvdalens kommune i Sverige. De utgjør den nordvestligste delen av landskapet Dalarna.

Idre og Serna var opprinnelig annekssogn til Elverum prestegjeld. Navnene ble skrevet Idre og Shernne i 1602, Jrre og Zernne i 1649. De ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med freden i Brömsebro året etter. Siden har sognene ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved Grensetraktaten av 1751, men hvor Norge som et kompromiss fikk en del av det gamle Idre sogn øst for Femunden. På norsk side grenser Idre idag til Engerdal, mens Serna (svensk Särna) grenser til i hovedsak Trysil, en liten del i nord til Engerdal.Annekssognene rommet i 1602 18 skattegårder, hvorav 16 halvgårder og to ødegårder. I 1604 hadde den ene halvgården skattefrihet. Sognene ble under Hannibalsfeiden (1643-45) inntatt i 1644 av 200 morakarlar og älvdalingar ledet av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius. Christian IV inngikk, før sin død 28. februar 1648, en avtale med «Hendes Kjærlighed», dronning Kristina av Sverige om å sende kommissærer til Idre og Særna for å avklare tilhørigheten til sognene. Spørsmålet var om de skulle regnes til Herjedalen, og dermed var omfattet av fredsavtalen fra 1645, eller til Østerdalen, og tilbakeføres til Norge.   Les mer …

Skilt i glasdisken i Seven–eleven ved krysset mellom Munkegata og Dronningens gate i Trondheim: «Kakskiv» (‘brødskive’).
Foto: Olve Utne
(2009)
Trønder eller trøndermål, òg kalla trønderdialekt, trøndsk eller trøndersk, er ei av hovudgruppene av norske dialektar. Trøndermåla blir tradisjonelt snakka i heile Trøndelag fylke og på Nordmøre; og i tillegg i Bindal kommune i Nordland; i Frostviken og Herjedalen i Sverige; samt i Elgå og Kvikne i Nord-Østerdalen. Strukturelt er trøndermåla særprega av tjukk l, jamvekt og varierande grad av apokope. Alle desse trekka er felles med norrländska (inkludert jamska) i Sverige og austsvenske mål på vestkysten av Finland og i Estland. Innanfor Norge er trøndermåla strukturelt sett mest i slekt med austlandsmåla og ordgeografisk sett vel så nært i slekt med nordnorsk.   Les mer …

Norske soldater på vakt ved grensa til Sverige. Norge rustet kraftig opp, uten at svenske militære ledere lot seg skremme.
Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på personalunionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Den 7. juni erklærte Stortinget Norge som et selvstendig rike. Dette ble bekreftet i folkeavstemningen om unionsoppløsningen 13. august. Det var fare for krig mellom Norge og Sverige, men den 23. september kom Karlstadkonvensjonen på plass, og 26. oktober anerkjente Sverige norsk selvstendighet. Det er en rekke årsaker til at unionen brøt sammen. En kime til oppløsningen ligger allerede i inngåelse av union i 1814. Den ble ikke inngått etter ønske fra det norske folk, men som et resultat av fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene. Norge hadde samme år erklært seg uavhengig fra Danmark, men etter en kortvarig krig ble det innført personalunion.   Les mer …
 
Kategoriar for Sverige
 
Andre artiklar