Forside:Vestre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Vestre Toten kommune
0529 Vestre Toten komm.png
Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal.

Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune.

I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kirkestallene ved Ås kirke.
Ås kirkestall er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirkeBøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller.   Les mer …

Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf.
Severin Olsen (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens vegRaufoss er oppkalt etter han. Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1830-95) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.   Les mer …

Lauritz Weidemann.
Lauritz Weidemann (født 27. november 1775SukkestadToten, død 1. august 1856Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».   Les mer …

Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer.
Totens Blad er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad.   Les mer …

Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936.
Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen
Steffan Gjørvad (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker (V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag.   Les mer …

Knut Julius Frøyset (født 28. februar 1903, død 1968) var selvlært lokalhistoriker og arkivgransker. Han var født i KolbuToten, der faren Knut Magnusson Frøyset, som opprinnelig var fra Sunnylven i Møre og Romsdal, var lærer og kirkesanger. Som 17-åring flyttet han sammen med familien til Eidsberg i Østfold, som var moras hjemsted. Som voksen bodde han mest i Oslo hvor han blant annet arbeidet som melkekjører 1929-1942. Han hadde i den forbindelse flere tillitsverv i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund. I perioden 1945-1951 var han ansatt ved hovedstevnevitnekontoret i Oslo. Som milorg-mann ble han i 1942 arrestert og satt på Grini til krigens slutt, avbrutt av et år på Fornebu som gissel mot bombing av flyplassen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vestre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler