Fredrikke Marie Qvam: Forskjell mellom sideversjoner

Satt inn NKS` logo.
({{bm}})
(Satt inn NKS` logo.)
Linje 3: Linje 3:
{{thumb|Qvam, Fredrikke Marie.jpg|Bauta med relieff av Fredrikke Marie Qvam på gravminnet på Egge kirkegård utført av Marit Wiklund.|[[Morten Stene]] (2015)}}
{{thumb|Qvam, Fredrikke Marie.jpg|Bauta med relieff av Fredrikke Marie Qvam på gravminnet på Egge kirkegård utført av Marit Wiklund.|[[Morten Stene]] (2015)}}
'''[[Fredrikke Marie Qvam]]''' (født Fredrikke Marie Gram [[31. mai]] [[1843]] i [[Trondheim]], død [[10. september]] [[1938]] i [[Egge]]) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som [[Venstre]]s stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.
'''[[Fredrikke Marie Qvam]]''' (født Fredrikke Marie Gram [[31. mai]] [[1843]] i [[Trondheim]], død [[10. september]] [[1938]] i [[Egge]]) var en av de ledende personer i kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hun var sentral i kampen for like politiske rettigheter for kvinner, men var også involvert i spørsmål som [[Venstre]]s stilling og kampen for uavhengighet fra Sverige i 1905.
 
[[Fil:NKS-logo.jpg|miniatyr|Norske Kvinners Sanitetsforenings logo.]]
Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.  
Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.  


Skribenter
53 300

redigeringer