Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «`» til «'»
(gater og veger) |
m (Teksterstatting – «`» til «'») |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Gjævran ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen. | Gjævran ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen. | ||
Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors | Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors' kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933. | ||
Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i [[Akersbakken (Oslo)|Akersbakken]] 27. Hun har da tittelen ''gaardbruger, statsministerenke''. | Anton Qvam døde i 1904, og i 1910 finner vi Fredrikke Qvam bosatt på Sanitetsforeningens elevhjem i [[Akersbakken (Oslo)|Akersbakken]] 27. Hun har da tittelen ''gaardbruger, statsministerenke''. | ||