Fredrikke Marie Qvam: Forskjell mellom sideversjoner

Hun var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær [[David Andreas Gram]] (1812–1858) og [[Louise Augusta Bing]] (1808–1900) fra [[Trondheim]]. Foreldrene tilhørte den velstående del av kjøpmannsstanden. I 1849 ble faren eier av storgården [[By]], på [[Byafossen]] i Egge i [[Stod kommune|Stod herred]], som nå ligger i [[Steinkjer kommune]], og familien flytta dit. Familiehjemmet ble et sentrum for kultur på grunn av foreldrenes interesse for musikk, kunst og litteratur. Foreldrene var også politisk engasjert. Moren hadde tatt utdannelse, og var opptatt av at døtrene også skulle få det. Jentene ble også oppfordra til å drive med idrett for å herdes på linje med guttene. Hun trakk selv senere fram barndommen som en viktig formativ periode.  

I 1865 ble Fredrikke Gram gift med [[Ole Anton Qvam]] (1834–1904), som var jurist, [[amtmann]] og politiker. Han hadde kommet til Egge i 1857 for å jobbe som huslærer, og de to ble hemmelig forlova i 1858. Ved [[folketellinga 1865]] finner vi paret bosatt på hennes fars gård. De bodde der til 1873, og flytta til gården [[Gjævran]]. Den gården ligger også i tidligere [[Egge kommune]] ved Steinkjer, men nærmere fjorden og tidligere Beitstad kommune. Når mannen var borte i sitt virke som politiker og embetsmann drev Fredrikke Qvam gården. I 1887 forpakta de bort gården og bodde en periode i [[Oslo|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi dem nettopp i hovedstaden, bosatt i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 81. Det var også bosatt i [[Stockholm]] i årene 1902 og 1903, ettersom Anton Qvam var høyere embetsmann, med tittelen statsminister, ved den norske statsrådsavdelingen. Paret fikk fem barn mellom 1866 og 1879. Bare to av dem vokste opp, og bare [[Louise Gram Qvam]] (f. 1866) fikk et langt liv. Hun utdanna seg til lege; i folketellinga 1900 bodde hun med foreldrene i Pilestredet og hadde tittelen ''kand.med.''.  

Ekteskapet med Anton Qvam var nok vel så viktig som barndommen når det gjelder Fredrikke Qvams politiske engasjement. Han var Venstremann, og tilhørte den radikale fløyen i partiet. Mens han kunne få høye embeter og nådde gjennom i de politiske kanaler, var Fredrikke Qvam utelukka fra mye av det politiske liv. Hun valgte å forsøke å gjøre noe med dette gjennom å gå inn i kvinneorganisasjoner. I 1884 meldte hun seg inn i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og hun ble etter en tid leder der. I 1900 var hun sentral i arbeidet rundt foreningas etablering av en fagskole i huslig økonomi i Kristiania. I 1885 gikk hun inn i [[Kvinnestemmerettsforeningen]], og i 1898 var hun medstifter av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]]. Hun ble sistnevntes første leder, et verv hun hadde helt til 1913, året da kvinner fikk samme stemmerett som menn. Hun var også, fra 1896, med på stiftinga av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], som egentlig var tiltenkt å skulle bli Norges Røde Kors` kvinneforening. Hun ble leder i NKS, et vervet hun bekledde til i 1933.  

[[Fredrikke Qvams gate (Oslo)|Fredrikke Qvams gate]] i Oslo er oppkalt etter henne.