Gamlehaugen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Gamlehaugen Wilse.png|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910}}

'''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] utenfor [[Bergen]] og er i dag en kongebolig.

Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).

I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok stedet, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.  

Naustet er er rødmalt bygniing med stående panel, og grønmalte dører og er antakelig bygget rundt 1900. Det har vært naust der tidligere, på et bilde fra 1861 er det et synlig naust på akkurat samme sted, men da noe mindre og med valmet tak. Dagens naust er i bra stand.

Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen. Michelsens bisettelse var i nærvær av kong Haakon, stortingspresident [[Ivar Lykke]] og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan Ludwig Mowinckel]], samt de tre gjenlevende medlemmer av Michelsens såkalte 7. juni-regjering: [[Edvard Hagerup Bull (1855-1938)|Edvard Hagerup Bull]], [[Gunnar Knudsen]] og [[Kristofer Lehmkuhl]].

Etter Michelsens død i 1925 ble det tatt initiativ fra hans nærmeste krets, ledet av tidligere statsråd [[Kristofer Lehmkuhl]] til en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Gamlehaugen som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga hans datter avkall på arvet til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen. Det ble foretatt et større ominnredningsarbeid som ble fullført 1991. Annen og tredje etasje, med 13 værelser, disponeres privat av kongefamilien. Når kongehuset ikke benytter eiendommen, er første etasje åpen for publikum som museum. Av særlig interesse her er Christian Michelsens kontor, med en sjelden samling av minner fra 1905.

{{F-merkingsforslag}}