Gamlehaugen: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. I | Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). | ||
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) i [[1809]], som hadde kjøpt gården av John Mariager i 1774. Det var hans brordatter Marie Krohn, som da overtok stedet, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller paktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | |||
== Christian Michelsen == | == Christian Michelsen == | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 14:10
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Gamlehaugen ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av Nordåsvannet på Hop i Fana utenfor Bergen og er i dag en kongebolig.
Historie
Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble ødegård etter Svartedauden. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av Fjøsanger hovedgård i 1665. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet etter Danckert Krohn (1726-1795) i 1809, som hadde kjøpt gården av John Mariager i 1774. Det var hans brordatter Marie Krohn, som da overtok stedet, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller paktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet mansardtak og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i sveitserstil. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var Ole Bulls sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset.
Christian Michelsen
Kongebolig
Etter Michelsens død i 1925 var det en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Gamlehaugen som en nasjonaleiendom. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen. Det ble foretatt et større ominnredningsarbeid som ble fullført 1991. Annen og tredje etasje, med 13 værelser, disponeres privat av kongefamilien, når kongehuset ikke benytter eiendommen, er første etasje åpen for publikum som museum. Av særlig interesse her er Christian Michelsens kontor, med en sjelden samling av minner fra 1905.
En bronsebyste av kong Haakon VII, utført av Carl Edvard Paulsen, på en sokkel av kleberstein, står i parken sør for huset. Denne ble avduket 25. november 1955, på 50-årsdagen for kongens ankomst til Norge 1905.