Gamlehaugen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Historie) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). | Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). | ||
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) i [[1809]], som hadde kjøpt gården av John Mariager i 1774. Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok stedet, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller paktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. | I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) i [[1809]], som hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok stedet, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller paktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. | ||
Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 15:48
Gamlehaugen ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av Nordåsvannet på Hop i Fana utenfor Bergen og er i dag en kongebolig.
Historie
Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble ødegård etter Svartedauden. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av Fjøsanger hovedgård i 1665. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet etter Danckert Krohn (1726-1795) i 1809, som hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok stedet, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller paktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet mansardtak og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i sveitserstil. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.
Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var Ole Bulls sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset.
Da Mohr døde i 1890, solgte hans enke Alethe eiendommen videre til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen, med klausler om at hun kunne disponere hovedhuset og alle omliggende bygninger, bortsett fra pakterhuset og «tilstøtende terreng» for kr 800,- per år så lenge hun ønsket. Dette ga henne enerett på å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet.
Christian Michelsen
Eiendommen hadde fortsatt disse klausulene på seg da den ble solgt til Christian Michelsen i mai 1898. Imidlertid døde Alethe Mohr døde kort tid etter og dette ga Michelsen frihet til å utvikle og bruke eiendommen slik han ønsket. Michelsen la ned jordveien og opparbeidet park ned mot vannet. Parken er rundt 120 dekar, opparbeidet av gartneren Olav Moen i engelsk landskapsstil, med visse trekk av nyformalisme. Hovedhuset ble revet året etter, i 1899.
Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland tegnet dagens bygning i 1899 i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her også også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk treskjæring. Bygningen ble oppført i årene 1900-1902, og dette var en periode da Michelsen hadde et avbrekk fra sitt politiske virke og var mye til stede og kunne konsentrere seg om dette, bedriftsvirksomheten og privatlivet.
Da Michelsen 22. oktober 1903 ble statsråd i Francis Hagerups andre regjering, medførte dette mye fravær gjennom reising til hovedstaden og til Stockholm. Etter at han ble statsminister i sin egen regjering 11. mars 1905 måtte han bosette seg i Kristiania. 28. oktober 1907 trakk han seg som statsminister av helsemessige årsaker og vendte tilbake til Bergen og Gamlehaugen. Han ble da boende på Gamlehaugen resten av sitt liv og var vertskap for de fleste av samtidens kjente og fremstående personer, som Edvard Grieg, Frithjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, keiser Vilhelm II av Tyskland, kong Haakon VII og dronning Maud av Norge.
Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen.
Kongebolig
Etter Michelsens død i 1925 var det en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Gamlehaugen som en nasjonaleiendom. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen. Det ble foretatt et større ominnredningsarbeid som ble fullført 1991. Annen og tredje etasje, med 13 værelser, disponeres privat av kongefamilien, når kongehuset ikke benytter eiendommen, er første etasje åpen for publikum som museum. Av særlig interesse her er Christian Michelsens kontor, med en sjelden samling av minner fra 1905.
En bronsebyste av kong Haakon VII, utført av Carl Edvard Paulsen, på en sokkel av kleberstein, står i parken sør for huset. Denne ble avduket 25. november 1955, på 50-årsdagen for kongens ankomst til Norge 1905.